Zygmunt Gross

Av Oddvar Schjølberg

Er et av våre danske tidsvitner. Han er av jødisk slekt og født i Polen. Da naziregimet inntok Polen ble han tatt i forvaring i gettoen Rzeszow før han ble sendt videre til Szebnie og Pustkow. Deretter sto den fryktede Auschwitz II Birkenau for tur og han fikk tatovert inn fangenummer A- 18080. Da leiren måtte rømmes ble han sendt videre til Gleiwitz-Blehhamer.

Zygmunt GrossGross er en av de få overlevende jødiske krigsfangene, og han er nå bosatt i København. Om den fryktelige tiden han gjennomlevde i tidsrommet 9. september 1939 til 28. januar 1945, sier han følgende:

”Det eksisterte mange hundre navn som alle har en uhyggelig klang, som navnene på de fryktelige nazistiske konsentrasjonsleirene. Vi kjenner alle det djevelske systemet av forskjellige leire som nazistene bygde opp for å avsondre, utnytte og utrydde politiske motstandere. Eller det de betegnet som ”mindreverdige raser.” Likevel er det bare noen få – som virkelig forstår hva et opphold i en konsentrasjonsleir innebar.

Ordet brukes, og misbrukes i dag av journalister og politikere, om snart sagt hvilken som helst form for interneringsleir. Men de nazistiske konsentrasjonsleirene var av en slik karakter at de ikke kan sammenliknes med de til nå kjente leire ett eller annet sted i verdens historie.
Det er ingen forfatter – hvis da ikke vedkommende selv har sittet i konsentrasjonsleir - som kan beskrive sannheten om hva som foregikk i hvert minutt, dagen og natten rundt i det som den gang selve leirbesetningen hadde ansvaret for.

I dag kan ingen forstå hva som ligger i en opplysning om at så og så mange millioner mennesker ble utryddet i de store leirene, straks etter at Hitler hadde kommet til makten i Tyskland, og siden i alle de land som ble beseiret og okkupert av naziregimets tropper og håndlangere.
Hitler startet med å utrydde sine egne motstandere i fengsler og i små leire., og siden i store leire som Dachau, Bergen-Belsen, Sachsenhausen, Neuengamme, Ravensbrück, og mange flere tusen større og mindre leire i hele Europa, men spesielt i Polen.

Det var også arbeidskommandoer på større arbeidsplasser som våpenfabrikker, lufthavner og brakkebygging. Disse ble senere omgjort til små og store arbeidsleirer. Som f.eks. Pustkow i Polen, Buna-Monowitz, Gleiwitz, Blechhammer, og mange flere som i dag er glemt av offentligheten.

Opplysninger om at så mange millioner mennesker dag etter dag ble utslettet i Auschwitz Birkenau, og bortimot 3.000 andre leirer er vanskelig å fatte. Hva som ligger bak av menneskelige lidelser. Man kan vanskelig forstå opplysningene om at de døde under umenneskelige metoder av arbeide, sult, utmattelse eller som forsøkskaniner under dr. Mengeles kommando.
Som konsentrasjonsleirfange var man ikke bare navnløs, men fullstendig rettsløs og helt overgitt til vokternes grusomme lyster.

Han eller hun hadde kun en vei til frihet og det var gjennom pipa i leirens krematorium. Mens livet, hvis man kan kalle det for liv - enda eksisterte ble man helt avkledd sitt menneskeverd på alle måter. Mennesket ble fornedret og man forsøkte å gjøre det til et dyr, et levende redskap for systemet.

Begivenhetene under annen verdenskrig er historie for de fleste, men de har fortsatt en stor innvirkning på det samfunnet vi lever i. Grenser ble flyttet. Jernteppet delte Europa. Den kalde krigen som oppsto mellom supermaktene er så å si helt forbi, og de overlevende fra leirene lever i en bedre verden, men deres tanker og opplevelser er i ferd med å glemmes. Mine fredelige tanker bygger på en drøm om at det en dag må bli slik at det er fred over hele jorden, uten krig og drap på mennesker.

Utryddelsen av 6 millioner jøder ble et traume for den europeiske kultur, som vi ennå ikke er kommet ut av. Hvordan kunne dette skje? Hvorfor lot vi det skje? Det er umulig å forstå nåtidens historie hvis man samtidig ikke kjenner hva som gikk forut. Derfor er Holocaust og dens røtter et stadig aktuelt arbeidsområde for historikere og forskere. Forskjellige undersøkelser i Europeiske land viser at dagens unge mennesker vet svært lite om hva som skjedde under siste verdenskrig, og Holocaust.
I Danmark har man foreløpig ikke undersøkt de unges kunnskaper om dette – noe jeg mener er en stor feil.
Norge er det første og det eneste land i Europa som har tatt ansvar for at skoleelevene skal lære om Holocaust, sier Sygmunt Grozz.