Det var til å begynne med sovjetiske krigsfanger,
samt fanger fra følgende andre konsentrasjonsleire:
Auschwitz, Buchenwald, Dachau, Flossenburg, Gross-Rosen,
Gusen, Neuengamme og Sachsenhausen. Samt jøder
og polakker.
I april 1943 ble titusenvis av jøder fra Bialystok
og Warszawa deportert til leiren.
Tilgjengelige fangelister fra transportene viser at
det var ca. 250.000 mennesker som ble fraktet til Majdanek.
100.000 polakker, 80.000 jøder og 50.000 russere
+ en del fra andre nasjoner.
Til å begynne med var Majdanek mest en leir for
krigsfanger, men den ble ganske snart omdannet til en
dødsleir da transporten av jødene begynte.
De som ikke kunne brukes som arbeidskraft ble gasset
i hjel. Til denne skitne jobben brukte de karbonmonoksid
og Zyklon B (Blåsyre, cyanvannstoff)
I årene 1942 og 43 ble det også begått
massedrap på syke sovjetiske krigsfanger.
I sammenlikning med andre leire var dødeligheten
ekstremt høy i Majdanek - noe som igjen skyldes
katastrofale hygieniske forhold.
Den 3. - 4. november 1943 starter SS og tyske politienheter
sin Aktion Erntefest. "Aksjon innhøstningsfest".
I denne aksjonen har man utrenskninger i leirene Poniatowa
som ligger vest for Lublin, Trawniki øst for
Lublin, Majdanek og noen andre mindre leire. Det er
en stor aksjon hvor det deltar mellom 2.000 og 3.000
tyskere. Og da status etterpå blir gjort opp viser
det seg at det er skutt opp mot 43.000 jøder.
I Trawniki blir 10.000 fanger av jødisk herkomst
drept.
I Poniatowa blir 15.000 fanger skutt av politibataljon
101. Den samme bataljonen skyter i løpet av en
dag mellom 16.500 og 18.000 fanger i Majdanek.
Jødene må kle av seg og ligge med ansiktet
ned i jordgrøftene. Neste gruppe med fanger må
så legge seg oppå likene - helt til grøfta
er fylt opp. For å overdøve skrikene fra
fangene blir det kjørt fram store høyttalervogner
som spiller musikk.
De som overlevde i første omgang, må brenne
likene, for deretter selv å bli skutt.
I juli 1944 blir det en hektisk aktivitet i Majdanek.
Den Røde Arme nærmer seg med stormskritt
og leiren blir oppløst. Nå skal ca 1.000
overlevende fanger transporteres bort. Blant dem befinner
Arne Brattli fra Notodden seg, og Alf Knudsen fra Son.
Omtrent halvparten av fangene må legge ut på
en marsj mot Auschwitz. Naziregimet setter i gang med
å tilintetgjøre alle dokumenter og forsøker
å slette alle spor. Bygningene og det store krematoriet
blir satt i brann, men leirmannskapene rekker ikke å
slette all spor. Og både gasskammeret og flere
av brakker blir stående uskadd når den Røde
Arme inntar leiren dem 24. juli.
Den 24. juli 1944 inntok den Røde Arme Majdanek
og
Arne Bratlie og Alf Knudsen - to av våre tidsvitner
satt i denne leiren.
|