Melk (Quartz)(Østerrike)

Beliggenhet: 100 km øst for Linz, Østerrike
Etablert: 11 januar 1944
Frigjort: 5 mai 1945
Antatt antall ofre: 10.000 (+ ukjent antall ofre som var i tunnellene.)

Leiren hadde eksistert fra før første verdenskrig, og var da brukt som en østerriksk militærleir. Under nazistenes regi ble den omgjort til en konsentrasjonsleir og lagt under administrasjon av Mauthausen.

Leiren er lite kjent i Norge og også i Østerrike og den ble regnet med til de hemmelige leirene.
Den ble tatt i bruk så sent som 20. april i 1944
I den tiden leiren eksisterte fikk den tilført 14.387 fanger. Til å begynne med ble de fangene som ble drept eller som døde kjørt tilbake til hovedleiren Mauthausen med lastebiler for kremering. Men etter hvert som drivstoffet tok slutt utover høsten 1944, så besluttet man å bygge et egget krematorium i Melk. Det ble tatt i bruk i november samme år.
Av de 14.387 fangene ble 1.545 syke tilbakeført til Mauthausen, eller Hartheim. Her ble de enten skutt, gasset eller hengt.
4.873 fanger ble henrettet eller døde av sykdommer i Melk. Det var bare 7.960 som overlevde fangenskapet i denne leiren.
Av de som overlevde ble 7.401 transportert til Gusen, EbenZee og Mauthausen. Det er uklart hvor mange som overlevde, men er konstatert at 62 fanger klarte å rømme.

Forholdene i Melk var umenneskelige. Med svært dårlig mat, lang og hard arbeidstid og elendige boforhold i de kalde østerrikske vintrene.

REVIER
De som var så uheldige å havne på sykestua ble tatt hånd av Gotlieb Muzikant. En av de norske fangene forteller at denne karen ikke engang hadde fullført et 14-dagers førstehjelpskurs før han fikk det medisinske ansvaret for sykestua. Men i virkeligheten hadde han et 3-måneders kurs i førstehjelp i hjembyen i Tsjekkoslovakia.
Lik mange andre byråkrater i denne kaotiske tiden hadde også Muzikant sin egen måte å spare på. De syke fikk ikke medisiner. Ble ikke pasientene arbeidsføre i løpet av et par dager, fikk de en injeksjon med bensin eller fenol. Dødsattestene beskrev dødsfallet som hjertesvekkelse og hjertemuskelbetennelse.
Forholdene var elendige og det lå opptil 4 pasienter i hver køye. Vinterstid var det så mye gjennomtrekk at når det kom snø, kunne de som lå ytterst ligge halvveis under ei snøfonn.

Fangene ble brukt til å grave ut underjordiske produksjonshaller for nazistenes våpenindustri. Det skulle produseres kulelagre til bl.a. fly og tanks
Det var entreprenørfirmaet Weiss & Freitag som sto for utbyggingen og de betalt 6 riksmark pr. dag til SS for hver arbeidende fange.
SS på sin side hadde forpliktet seg til enhver tid å ha minst 1.500 arbeidere i tunnelene. En riktig gullkantet avtale for begge parter.
Fangene ble hver dag fraktet fra Melk til Roggendorf med tog. Her ble de plassert i åpne vogner uansett vær.
Hver morgen måtte fangene bære lik til krematoriet, og det var så mange som ble drept at nazistene ikke klarte å oppfylle kvoten om 1.500 mann. Dermed måtte fangene jobbe dobbelt opp - 16 timer sammenhengende. Noen ganger også døgnet rundt.
Det ble sagt at Melk hadde bare to kategorier fanger: levende og døde.

Men selv naziregimet satte alt inn for å lykkes så hadde allerede amerikanerne rykket inn i Oberøsterreich og krigen var slutt.

Nordmenn:
Det var flere norske fanger i denne leiren. Og av disse var det 18 som ble drept, eller de døde av sykdommer og utmattelse i de siste månedene av krigen. I slutten av september ble 43 nordmenn overført hit fra Mauthausen
En av de norske som ble regelrett myrdet her av SS var Abraham Oppenheim. Han var satt til å skuffe sand på transportbandet, men var helt utslitt helsemessig.
Den 22 februar 1944 var han nødt til å sette seg ned for å ta en liten hvilepause. Dette ble oppdaget av nazistene, som straks ilte til og slo Oppenheim i hjel like foran øynene på kammeraten Alfred Sortland.

Disse satt her
Osmund Faremo
Alfred Sortland
Anton Egge (døde her 28 februar 1945)
Jon Åkra (døde i 44)
Abraham Oppenheim Myrdet av SS 22 februar 1945
Nils Hegland Døde 3. mars 1945

DE HVITE BUSSENE
8. mars 1945 fikk de norske fangene beskjed om å gjøre seg klare for transport tilbake til Mauthausen. Her ble de innkvartert i rene senger på sykehuset, og de fikk for første gang servert ordentlig mat. Etter 12 dager i Mauthausen ble de hentet av de Hvite Bussene den 20. mars.
Av de 43 norske fangene som ble transportert til Melk døde 18 under oppholdet der nede, mens en døde i Danmark på hjemturen.

Etter krigen ble leiren brukt av den russiske hær fram til 1955. da den igjen ble overtatt av landets militære myndigheter. I dag er det Beverkompaniet som holder til her, og på den gamle appellplassen der fangene måtte slite seg gjennom mange timer er det nå friske ungdommer som trener seg til militær tjeneste.

Museum
I dag er det lite som minner om at dette har vært en konsentrasjonsleir. Det er bare krematoriet som ligger utenfor leiren som står igjen, og det er nå åpnet som museum.