Appell 17. mai 2012

Appell av Helga Arntzen, Ose 17. mai 2012

Kjære alle sammen

Gratulerer med Norges Nasjonaldag!

En fantastisk dag, frihetens dag, barnas dag.

Dagen markerer Norge som en selvstendig rettstat med demokratiske rettigheter for alle.

I Norge har vi en flott tradisjon. Vi feirer nasjonaldagen og frihetens dag med stor glede. Vi pynter oss i bunad, har norske flagg og barna har barnas dag med leker, pølser, is og brus. Vi regner med at ca. 1 700 korps over hele Norges land spiller i dag.  Å feire med så stor glede er det ikke så mange land som har mulighet til.

Hvert år når vi feirer 17. mai i Norge blir vi oss igjen bevisst på hvor mye frihet betyr. Vi ønsker at alle land i verden kan feire en slik gledesdag, men dessverre er ikke alle så heldige som vi er.

17. mai i 1814 underskrev og beseglet medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll landets grunnlov.

Dette innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, før landet etter en kortvarig krig med Sverige måtte inngå våpenhvile gjennom konvensjonen i Moss.

Feiringen av 17. mai i Norge har også hatt sine problemer. Å få lov å feire 17. mai var gjennom hele 1820-tallet en kampsak. Kong Karl Johan forbød feiringen av nasjonaldagen i 1828. Våren 1829 hadde vi det kjente ”Torgslaget” hvor studenter samlet seg foran Oslo Domkirke. Henrik Wergeland ropte høyt "leve konstitusjonen" som jo betydde leve Grunnloven. En rekke demonstranter ble ridd ned. Folk ble rasende. Feiringen av nasjonaldagen ble tillatt, men det tok likevel 4 år før den første offisielle talen i anledning dagen ble holdt av Henrik Wergeland i 1833. Å kjempe for frihet krever mot og engasjement.

Av nyere dato har vi også hatt konflikter. Etter heftige diskusjoner ble
det tillatt å bruke samiske flagg i barnetoget i Oslo i 2007. Også i 2008 var det stor uenighet om bruken av utenlandske flagg i barnetoget. Enkelte kommuner har nedlagt forbud mot bruk av ikke norske flagg. Det har også vært rasistiske tendenser knyttet opp til innvandreres deltakelse i 17-mai feiringen.

Det første offisielle barnetoget hvor kun gutter kunne delta, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Jentene fikk først være med 19 år senere.

Mange nordmenn i utlandet og mennesker med norske røtter feirer i dag Norges grunnlovsdag. Det feires i Stockholm, i New York, i Singapor, i Florida, og mange andre steder. Jeg var nettopp i Nepal og fikk invitasjon til feiringen i Nepal.

I dag gleder vi oss over den friheten vi har fått.

Den første president i den frie tsjekkiske republikk, Vaclav Havel, definerte frihet slik:
"Frihet er når enhver står ansvarlig for hele verden"

 17. mai feirer vi også i fredens tegn. Norge har siden 1945 hatt fred. For inntil 20 år siden snakket vi om kald krig og faren for utryddelse i en atomkrig. I dag trekker internasjonale forsvarsanalytikere opp helt andre scenarier for hva som kan true vår sikkerhet bl.a. terror, økonomisk sammenbrudd, angrep på datasystemer og klimaforandringer.

2. verdenskrig førte til at vi fikk menneskerettighetene, slik at dette ikke skal skje igjen. Menneskerettighetene er vårt redskap til fredsarbeid. Menneskerettighetene blir innledet med ordene "Menneskenes iboende verdighet" Når vi forstår at hvert menneske har en ukrenkelig iboende verdighet, vil vi forholde oss til hverandre på en helt annen måte.

Verden har blitt bedre. Det går fremover, men det kreves foruten engasjement også varsomhet særlig når det gjelder naturen og overbefolkning.

Våre muligheter er enorme nå. Aldri før har vi fått så mye kunnskap og muligheter til å skaffe oss den - som nå - gjennom de digitale media. Alle kan vi bidra til å skape en bedre verden hver på vår måte, uansett utgangspunkt.

Nelson Mandela sier:
Det er ikke spørsmål hvor mange ganger du faller, men hvor mange ganger du reiser deg opp igjen.

I 1992 startet jeg Hvite busser til Auschwitz og Osmund Faremo fra Byglandsfjord var en god venn og støttespiller. Han ble beskytter for organisasjonen. Målet var å bekjempe nynazismen og rasismen i Norge. Aktive Fredsreiser startet jeg i 1998 med fokus på Menneskerettigheter og menneskeverd. Landeskogen Peace Center startet jeg i 2010 med målet å skape en fredsorganisasjon med tyngde, og vise fredsprosesser fra hele verden. Jeg ble veldig godt mottatt i Grendi og Setesdalen.

Det å bli betrodd en så stor eiendom som Landeskogen, er en stor utfordring. Mitt motto er: Viljen til å ville, skaper evnen til å kunne. Landeskogen Peace Center med sine 100 rom, 5000 kvm. gulvflate og stort uteareal skal bli et fredssenter med eksempler på fredsarbeid som har ført frem i verden.  Jeg håper at stedet kan bli et treffpunkt for ungdom i alle aldre. Men det skal også bli et treffpunkt for Setesdøler og folk i Aust- og Vest-Agder. Søndagsutflukter, naturopplevelser og  bespisning.  Gjerne et treffpunkt for ungdom som har vært på klassetur med Aktive Fredsreiser og Hvite busser. Utstillingen skal ha en kunnskapsdel som gir kraft til å se muligheter til å skape en fredlig verden. Vi ønsker å vise "folkets kraft" Vi bygger opp om grunnverdiene i Aktive Fredsreisers arbeide, FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og FNs tusenårsmål. Vi ønsker at storpolitikk
kunne møte folkelig engasjement. Ikke minst skal ungdom møtes og forstå at de kan være med å skape fred og bygge ned fordommer ved hjelp av egen innsats.

Vi ønsker å gi ungdom i alle aldre tro på at konflikter kan løses og at fred kan skapes, og at deres egne holdninger og handlinger er avgjørende.

Aktive Fredsreiser deler ut Blanche Majors forsoningspris. Blanche Major var 19 år da hennes mor, far og 31 andre slektninger ble sendt til Auschwitz og drept i gasskammeret. Bare Blanche og en søster overlevde. ”Vi kan ikke gjøre noe med fortiden, men jeg er sikker på at vi kan gjøre noe med fremtiden , uten forsoning kommer vi ikke videre”, sier Blanche Major i dag. Blanche Major er Aktive Fredsreisers beskytter og minner oss hver dag om at forsoningsprosesser er avgjørende for håpet om en bedre verden.
I år har komitéen ensstemmig kommet frem til at prisen skal tildeles HKH kronprins Haakon. Begrunnelsen bygger først og fremst på kronprinsens store prosjekt om å møte norsk ungdom med temaet Verdighet, et prosjekt som har vist seg å være usedvanlig vellykket. Kronprinsen har møtt skoleelever til diskusjon om hvordan vi kan gjenreise menneskeverdet i en tid da menneskets verdighet blir truet fra forskjellig hold. Dette prosjektet har kronprinsen utvidet til også å gjelde unge ledere i frivillig sektor, hvor arbeidet for et inkluderende mangfold har vært et kjerneanliggende for kronprinsens foredrag om verdighet. I tillegg til dette har kronprins Haakon også stått frem som en forsoningsskapende profil i tiden etter massakrene 22.juli. Det er komitéens ønske at prisen kan inngå i det fond kronprinsen og kronprinsessen har skapt for å bidra til et likeverdig fellesskap for de vanskeligstilte menneskeskjebner i det norske samfunn. Vi har her å gjøre med forsoningsprosesser på et høyt nivå, samtidig som kronprins Haakon har stått frem som en rollemodell for ungdommen i en rystende tid da våre kjerneverdier er blitt satt på en alvorlig prøve.

På en slik dag som denne må vi også nevnte spesielt DEN ARABISKE VÅREN
Folkets krav om frihet  kan føre til enorme omvetninger. Siden vinteren 2011 har et folkelig opprør  spredd seg gjennom en rekke  arabiske land i Nord Afrika og Midtøsten. Opprøret fikk navnet "Den arabiske våren". Bakgrunnen er et ønske om demokrati, menneskerettigheter og bedre levekår. De enorme omveltningene som har funnet sted er trolig den viktigste frihets- og demokratiseringsprosessen i verden siden Berlin-murens fall.
Opprøret startet i Tunisia i desember 2010 da en ung grønnsakshandler satte fyr på seg selv i fortvilelse over sine levevilkår og i protest mot et undertrykkende regime. Dette utløste omfattende protestdemonstrasjoner som spredde seg til  Egypt, Algerie, Libya og en rekke andre land. Overgangen til demokrati er en krevende prosess som tar lang tid, og resultatene av opprøret varierer fra land til land. I Tunisia har det blitt gjennomført valg, og en ny grunnlov er underveis. I andre land er situasjonen fortsatt uoversiktlig og ustabil.
Kreative og  ikke-voldelige metoder har stor endringskraft. Blant annet har sosiale medier som Twitter, Facebook og blogger vært sentrale for å samle demonstrater og spre informasjon under den arabiske våren. Ifølge utenriksminister Jonas Gahr Støre har sosiale medier blitt en av de viktigste utfordrerne mot undertrykkende regimer.

Aktive Fredsreiser utgir en pris "Fangenes Testamente". Denne prisen går i år til Gene Sharp for han viktige inspirasjon til ikke-voldelige revolusjoner.

Sharp er 84 år gammel og har skrevet en liten bok som bygger på hans studier om ikke-voldelig motstand gjennom 40 år. I boken finner vi en oppskrift om hvordan man kan styrte et diktatur og skape et demokrati. En liten tekst med en kolossal virkning. En konkret håndbok i, hvordan man uten bruk av vold velter en diktator og forhindrer at en ny kommer i hans sted. I mange år ble boken distribuert via fotokopier, som gikk fra hånd til hånd. Boken ble første gang publisert i Burma i 1993. Den nådde all verdens brennpunkter: Burma, Indonesia, Serba og senest Egypt, Tunisia og Syria, hvor den ble spredt og lest av de unge opprørere, som ble inspirert til Den Arabiske våren. Sharp kaller revolusjonene i de arabiske landene det sterkeste eksempelet på folkemakt i verdenshistorien.

Sharp sier at han har forsøkt å overveie nøye hvordan diktaturer kan felles med færrest mulige lidelser og tap av liv.  Han lister opp 198 ikkevoldelige metoder som kan brukes. Hans grunnsyn er at enhver maktstruktur er avhenging av at tilstrekkelig mange av innbyggerne adlyder ordre fra de herskende. Hvis innbyggerne ikke adlyder, har lederne ingen makt.
Sharps skrifter om "sivilt forsvar" ble brukt av regjeringene i Litauen, Latvia, og Estland under sin kamp for selvstendighet fra Sovjetunionen i 1991.

Vi ser at kampen om demokrati og frihet har en sterk grasrotbevegelse av engasjerte mennesker.  Drømmen er at menneskerettighetene og menneskeverdet blir respektert i alle land.

I dag, Norges største festdag, blir vi minnet om hvor viktig frihet, demokrati og menneskerettigheter er. Vi blir minnet om at vi må engasjere oss for at land som er undertrykt må få samme muligheter som vi har fått.

La oss sammen glede oss over vår frihet, fred og demokrati og ta vårt ansvar.

Jeg skal avslutte med De Forente Nasjoners bønn

Planeten jorden er bare
en liten stjerne i Verdensrommet.
Det er vår plikt å gjøre den om
til en planet der alt levende
ikke lenger trenger
lide under krig, sult og frykt
og ikke lenger er helt fornuftsstridig splittet av
rase, hudfarge og ideologi.

Gi oss mot og styrke til å begynne
på denne oppgaven i dag,
slik at våre barn
og våre barns barn
en dag kan bære navnet
Menneske - med stolthet.

Gratulerer med en viktig festdag.