Kontakt oss

Aktive Fredsreiser
Fredshuset,
Kranvn 4B,
4950 Risør

tlf 371 53 900
mob 95 23 81 99

Send epost til oss



Til deg skal det ikke nå

Av Oddvar Schjølberg

Til deg skal det ikke nåI boka "Til deg skal det ikke nå" møter vi krigsfangen Alfred Sortland.

Alfred vokste opp på øya Bømlo i Hordaland, som under krigen var et sentralt knutepunkt, blant annet for englandstrafikken. Alfred ble født 28. februar 1919, og var yngstemann i en søskenflokk på 15.

Han hadde blitt 21 år da krigen startet i Norge. Etter hvert som motstandskampen tiltok, begynte det også å brenne under beina på aktive motstandsfolk. De måtte komme seg vekk - over til Storbritannia og friheten. Og her ble Bømlo og Bremnes redningen for mange. Området hadde nok av skjulesteder i skog og mark, på holmer, i utløer og båtnaust. Og best av alt; det var kort vei over til Shetland.

Det begynte i det små med flyktninger fra Bergen. Alt måtte foregå i ytterste hemmelighet. Skøyter ble stilt til disposisjon, og shetlandstrafikken var i gang. Etter hvert ble det hele mer organisert, og behovet for flere folk meldte seg.

Alfred var en av dem som tidlig hadde blitt med i Bremnesgruppen. Oppdraget deres var å hente flyktninger og bringe dem i sikkerhet på ulike gjemmesteder, skaffe mat og iblant nødvendige klær. Når dette var gjort, ventet de på beskjed om tid og sted for avreise.

Tidlig på morgenen den 8. mai i 1943 slo Gestapo til. Alfred og flere andre fra Bremnesgruppen ble arrestert og ført om bord i Gestapo-skøyten. Blant dem var også Alfreds eldre bror, Gunnar. Noen dager i forveien hadde han blitt stanset av tyskerne på bussen hjem fra jobb og kommandert til å kjøre soldatene rundt på Bømlo for å lete etter Martin Stavland, som hadde jobbet sammen med Alfred om  det illegale arbeidet på Bømlo. Martin ble funnet i en utløe på Rubbestadneset og ble arrestert samme dag som Alfred og de andre.

De neste månedene gjennomgikk Alfred harde forhør og tortur i fengselet i Bergen, hvor han ble holdt i enecelle. Herfra ble han sendt til Ulven leir utenfor Bergen, hvor han senere ble sendt videre til Espeland leir og Akershus i Oslo, før han den 9. desember 1943 ble jaget om bord i fangeskipet ”Donau”. Nå startet reisen rundt om til ulike konsentrasjonsleirer i Europa.

I "Til deg skal det ikke nå", forteller Alfred selv om sine opplevelser under krigen. Boka er ført i pennen av kona Kristine, og på en hverdagslig måte forteller de om Alfreds traumatiske opplevelser i konsentrasjonsleirene Natzweiler, Mauthausen og Melk. Gjennom disse historiene får leserne et unikt bilde av de norske fangenes hverdag.
Han forteller også om det enestående samholdet blant de norske fangene i Natzweiler. Hvis noen var alvorlig syke, kunne kameratene gi av sin lille brødrasjon for å få ham på bena igjen. I det hele tatt var kameratskapet det eneste lyspunktet i en ellers mørk fangetilværelse. Samholdet ble et «gjerde» mot alt det grusomme utenfor, og en slags trygghetsfølelse så langt det var mulig.

Da Alfred i april 1945 ble hentet av De hvite bussene, var han en utmagret og utpint mann på rundt 40 kilo. Senvirkningene av to år i tysk fangenskap måtte han leve med resten av livet.

Tragediene satt sterkt i minnet hos Alfred Sortland i alle år etter krigen. I boka forteller han ikke bare det som skjedde under krigen, men også den vanskelige tiden etterpå med den mangelfulle oppfølgingen krigsfangene fikk fra norske myndigheter.
Det ble en lang kamp mot gjenstridige byråkrater og rikstrygdeverk. Etter å ha lest denne delen av boka forstår man enda bedre gyldigheten av det gamle ordtaket «Døren til fortiden lar seg ikke åpne uten at det knirker».

Denne boka ble utgitt første gang i 1998 (ISBN 82-994810-0-7). Den har senere kommet i et nytt opplag og kan bestilles direkte fra Kristine Sortland, 5430 Bremnes.
 
Boka er vel verd å lese og anbefales på det sterkeste!