Livet er ikke for amatører

Et utdrag av boken etter Chérie Carter-Scott
skrevet av Laila Arntzen

Ti regler for visdom og det gode liv:

  1. Du får en kropp
  2. Du vil få oppgaver
  3. Det finnes ikke feilgrep, bare oppgaver å løse
  4. Du får oppgavene om igjen til du mestrer dem
  5. Du blir aldri ferdig med å lære
  6. Det er ikke noe bedre der enn her
  7. I andre ser du deg selv
  8. Det er opp til deg selv hva du får ut av livet
  9. Alle svarene dine finnes i deg selv
  10. Ved fødslene har du glemt alt dette.

Du får en kropp

Hvis du stiller deg åpen overfor alle de utfordringene og gavene som kroppen din har å gi, kan du få verdifull visdom som kan hjelpe deg på veien mot åndelig utvikling. Den kan gi deg basal kunnskap og forståelse som du må ha for å føle deg vel og på plass i kroppen din, før du drar videre på ferden.

Kroppen er som kjent unntatt alle lover om erstatning ved feil, og bytterett finnes heller ikke, så det er avgjørende at du lærer deg å forandre synet på kroppen din slik at den blir noe mer for deg enn en ren oppbevaringsboks. Den må bli en kjær partner og livslang forbundsfelle, fordi forholdet mellom deg og kroppen din er det viktigste og mest fundamentale i ditt liv. Den er utgangspunktet som alle de senere forholdene dine bygger på. Uansett hva du måtte føle om kroppen din; den er din og det forholdet du får til den, vil ha ganske mye å si for livskvaliteten din.

Ta utfordringen om å stifte fred med kroppen din, slik at den kan tjene deg hensiktsmessig og effektivt, og slik at det verdifulle den har å lære deg om aksept, respekt og glede, blir deg til del. Alle må lære disse grunnleggende prinsippene før de kan foreta en vellykket reise gjennom livet.

Aksept er evnen til å godta det livet har å by på uten å grine på nesa. En av de klokeste og ivrigste lærere du kan ha i aksept er faktisk din egen kropp. Den kan være som en reisefører, eller den kan være et kors du bærer hele livet. Du bestemmer, alt etter hvor godt du klarer denne oppgaven. Elsk alle deler av deg selv, og hvis du ikke kan elske dem, gjør noe med dem. Hvis du ikke kan gjøre noe med dem, aksepter dem som de er. Å løse oppgaven i aksept er å innse at det som er, ganske enkelt er, og at nøkkelen som kan åpne fengselet der du kritiserer deg selv hele tiden, finnes i ditt eget sinn.

Ta vare på kroppen din. Det er ditt ansvar å bli kjent med din kropps behov. Sann respekt oppstår når du har lært hva din kropp trenger for å være i optimal form, og deretter må du forplikte deg til å virkelig ta hensyn til de behovene.

Nyt livet gjennom sansene dine. Nytelse er gledens fysiske uttrykk. Gjennom de fem sansene lærer kroppen din deg å nyte. Når du tillater deg en fysisk sanseopplevelse som åpner for gleden du har inni deg, da skaper du et rom i bevisstheten din for nytelse. Nytelse kan oppstå i form av sanseinntrykk, som når du ser en praktfull solnedgang, eller som smak, som når du spiser det aller beste du vet. Den kan komme som herlig lyd av musikk eller som et mykt kjærtegn fra en elsker. Den eneste hemmeligheten ved å tilegne seg nytelsens lærdom er å skaffe seg tid og rom for den i livet sitt.

Du vil få oppgaver

Når du har forstått den grunnleggende oppgaven kroppen din prøver å lære deg, er du klar for å lære på et høyere trinn. Nye oppgaver kommer til å dukke opp ved enhver anledning. Når du føler smerte, lærer du noe. Når du er glad, lærer du noe annet. Til hver handling eller begivenhet hører det en oppgave som du må løse. Det er faktisk ikke mulig å slippe unna de oppgavene du får, heller ikke tale om at du klarer å lure deg unna læreprosessen. Du kommer til å bli presentert for alle oppgavene som nettopp du trenger å løse, og om du skal lære noe av dem eller ikke, ja, det er helt og holdent ditt eget valg. Betrakt oppgavene som verktøy for å hjelpe deg til å komme i kontakt med deg selv.

Oppgavene vil dukke opp hver eneste dag i livet, og uansett hvor vanskelig de enn måtte være, er det nødvendig at du forandrer synet på dem, og forsøker å se dem som gaver eller reiseførerer på veien mot å leve i tråd med ditt sanne jeg. Når du aksepterer de leksene livet gir deg, uansett hvor ubehagelige eller utfordrende de kan være, da tar du det avgjørende første steget mot å finne ditt egentlige jeg og meningen med livet ditt. Du begynner å arbeide med noe vesentlig, nemlig åpenhet.

Det som spiller en rolle er hvilken vinkel man ser fra til enhver tid. Ser man med motstand kan man bli sint og bitter, og en slik steil holdning vil hemme den personlige veksten. Hvis man ser med åpenhet kommer en til å nå en dypere forståelse av hva ulike livssituasjoner kan ha å lære en. De minst fristende oppgavene er nok ikke alltid så morsomme, men det kan faktisk være gjennom dem at du får de største gavene.

Hvordan kan vi gå fra motstand til åpenhet? Først ved å innrømme at vi føler motstand. Med en gang du har oppdagen hvor i sinn eller kropp motstanden din er forankret, da kan du lettere kjenne den igjen for fremtiden. Neste skritt er å minne deg selv om at du har et valg. Du kan enten fortsette å være like stri og føle deg elendig, eller du kan lære hva nå enn den oppgaven du har fått, skal lære deg. Gir du deg selv valget, kan du også forstå at du har kontroll over motstanden din og over hvordan du velger å stille deg til livets utfordringer. Siste skritt er å spørre deg selv om du er villig til å gi opp motstanden og lære av alle de oppgavene når de kommer. Husk, hvis du ønsker virkelig å leve ut fra ditt sanne og egentlige jeg, må du stille deg åpen for å lære av alle de oppgavene du får, slik at du kan utvikle deg til den personen du ønsker å bli.

Valg er å finne ut hva man ønsker, deretter er det å bestemme seg for hvordan man vil handle. Flere ganger hver dag velger du enten å følge den veien som er rett for deg, eller å vike fra den. Det finnes ingen nøytrale handlinger. Selv den aller minste bevegelse går i en eller annen retning, den leder deg nærmere eller lenger bort fra veien din, uansett om du er klar over det eller ikke.

Livet er ikke rettferdig! Det kan godt hende at du har en vanskeligere livsvei enn andre rundt deg, fortjent eller ufortjent. Vi lever alle under hver våre vilkår, og alle må vi takle omstendighetene forskjellig. I arbeidet med å forsone deg med din egen individuelle sannhet, er det nødvendig at du kommer deg ut av den klagende "det er ikke rettferdig"- fasen, i alle fall hvis du vil oppnå noe i nærheten av sinnsro. Dersom du fokuserer på det som er urimelig i tilværelsen, vil du fortsette å sammenlikne deg med andre i stedet for å verdsette det særegne ved ditt spesielle jeg. Du går glipp av dine spesialoppgaver fordi du lar deg avlede av bitre og sårede følelser.

Det finnes ikke feilgrep, bare oppgaver å løse

Menneskelig vekst er en prosess som går ut på å eksperimentere; det er prøving og feiling, og til syvende og sist leder det til visdom. Hver gang du velger å stole på deg selv og bestemmer deg for å gjøre noe, kan du aldri helt vite hvordan det hele vil ende. Av og til lykkes du, og iblant blir du skuffet. Men de mislykkede forsøkene er ikke mindre verdifulle enn dem som viser seg å være fulltreffere; tvert imot lærer du oftest mer av det du oppfatter som nederlag enn du gjør av dine suksesser. Alle situasjoner der du ikke lever opp til dine egne forventinger, er en anledning til å lære noe viktig om hvordan du tenker og oppfører deg. Alle situasjoner der du føler deg misforstått av en annen person, er en sjanse til å lære noe om reaksjonene dine. Enten det er du som begår en feil, eller det er en annen: En feil er rett og slett en god anledning til å utvikle seg videre langs den åndelige veien. Det er ikke alltid så lett for oss å se på situasjonen vår i et stort perspektiv, men det er nødvendig hvis vi skal finne det gode i alt det som ser ut til å være ulykksalige hendelser.

Medfølelse er å åpne hjertet sitt. Å være medfølende betyr at du nærmer deg verden med de følelsesmessige barrierene nede og med alle sosiale antenner oppe. Medfølelse er det følelsesmessige limet som gir deg feste i allmenn, menneskelig erfaring, fordi medfølelse knytter deg til det vesentlige både i deg og dem du har rundt deg. Medfølelse er også nødvendig når du feller strenge dommer over deg selv. Mener du at du har gjort en feil, oppført deg på en måte som du ikke er særlig stolt over, eller har mislyktes i å leve opp til dine egne forventninger, da vil du sannsynligvis sette opp en vegg i ditt innerste jeg. Idet du gjør det, skaper du en kløft som er bred nok til å romme alvorlig, selvkritiske tanker. En slik vegg er ikke mindre destruktiv og begrensende enn den som holder deg atskilt fra andre mennesker.

Moral - når det du gjør i det ytre, avspeiler de indre moralske retningslinjene du bekjenner deg til, da er du på linje med din moral. Det er slik et individ oppnår integritet. Integritet er viktig. Har du ikke integritet, lever du med en følelse av indre splittelse: du vil føle at du mangler noe for å være hel og du er uvenn med deg selv.

Oppgaven i humor går ut på å lære seg å slippe til litt tøys og moro når situasjonen ellers kan se katastrofal ut. Humor kan nemlig vise seg å være til god hjelp for en som holder på å øve seg i å ta motgang og flauser som oppgaver heller enn å se dem som feilgrep. Når du lærer å le av dine uhell, greier du øyeblikkelig å omskape noe du oppfatter som en fryktelig situasjon, til en anledning til å lære noe om det absurde i menneskelig oppførsel, særlig din egen! Latter får elendigheten til å fordunste. Den lærer deg å se livet litt lysere og ta deg selv mindre høytidelig, selv i de mest alvorlige situasjoner. Den kan i tillegg hjelpe deg til å få et høyst nødvendig vidsyn på tingene.

Du får oppgavene om igjen til du mestrer dem

Du vil stadig lokke til deg den samme oppgaven i livet og tiltrekke deg mennesker som trigger deg helt til du løser oppgaven. Den enste måten du kan befri deg fra konfliktskapende vaner og mønstre, er ved å skifte perspektiv slik at du kan kjenne igjen mønstrene og forstå det som ligger i dem. Utfordringen ligger i å kjenne igjen og gi slipp på mønstrene som du gjentar. Det er ikke noen enkel oppgave, siden det betyr at du er nødt til å forandre deg, og forandring er ikke alltid så lett. Det var for å beskytte deg selv at du fikk vaner og preget mønstrene dine en gang for lenge siden. Å bevege seg over i en uvant og ny væremåte kan bli en stor utfordring. For å gjøre din vei mot forandring enklere, trenger du å mestre oppgavene som går på årvåkenhet, innsatsvilje og tålmodighet.

Årvåkenhet er å bli helt bevisst. Årvåkenhet kan sildre ganske umerkelig inn i sinnets alle kroker eller komme som et plutselig morgenlys idet du blir klar over mønstrene dine og begynner å se deg selv utenfra. Det er det første hjelpende skritt mot en hvilken som helst forandring du ønsker skal skje i deg selv. Å fremelske årvåkenhet er en prosess som varer hele livet. Hvert øyeblikk på dagen har du valget mellom å være våken eller å la deg gli inn i en sløv væremåte. Nøkkelen til å lære årvåkenhet ligger i å spore opp årsakene til oppførselen din, slik at du kan slå ned på de oppfatningene som får deg til å repetere mønstrene. Når du har satt fingeren på hvilke mønstre det gjelder, kan du bruke viljen din og arbeide deg ut av dem. Det er utallige måter å våkne opp på. Å være oppmerksom på følelsene sine er den letteste måten å komme i forbindelse med sin indre mekanikk. Bare det å legge merke til hvordan du oppfører deg, kan skjerpe årvåkenheten din.

Den store hemmeligheten ved å klare å forandre seg er viljen som ligger bak. Hvis du oppriktig ønsker å forandre deg, vil du velge å gjøre det og helhjertet gå inn for forandringsprosessen. Men hvis du bare får det for deg at du bør forandre deg, da vil du ta en bestemmelse om å gjøre det, og dermed vil du føle at du må ofre noe.

Forandring er sjelden enkelt, og du må være tålmodig med deg selv mens du arbeider deg gjennom denne prosessen. Vekst kan være et langsomt, smertefullt forløp, og tålmodighet vil gi deg den standhaftigheten du trenger mot å bli den personen du ønsker.

Du blir aldri ferdig med å lære

Synes du det kan virke som at nettopp idet du har mestret en oppgave, dukker det opp en annen, nesten med én gang? Å strebe etter å bringe alle livets deler under kontroll er umulig, for livet byr på nye oppgaver hele tiden. I virkeligheten blir du aldri ordentlig ferdig med alle oppgavene dine, for så lenge du lever, vil det være nye å lære noe av. Uansett alder, fase i livet eller status - du vil aldri bli fritatt fra de oppgavene du må løse for å forsette å vokse. Din reise i livet blir stadig mer mangfoldig, og mens din visdom øker og evnen til å takle utfordringer like så, vil stadig nye oppgaver dukke opp. Det kan kanskje virke som en lettelse endelig å forstå at du faktisk aldri vil mestre livet, og at det å strebe etter å gjøre det bare vil føre til frustrasjoner. Det beste du kan gjøre er å strebe etter å mestre den prosessen som livet er. Skal du ta utfordringen med å godta rollen som evig student i livet skole, trenger du å løse oppgaver som dreier seg om overgivelse, engasjement, ydmykhet, medmenneskelighet og fleksibilitet.

Overgivelse er å slippe kontrollen. Når du gir deg over til oppgavene som melder seg, lar du deg svinge med i livsrytmen, du kjemper ikke imot den. Alle høye tinder og dype daler som preger din personlige livsvei, blir lettere å komme seg over og gjennom når du gir deg over til dem. Gi deg over til det som faktisk er, enn å gnage på hvordan det burde være.

Fleksibilitet kan forklares med å ha evne til forandring. I løpet av livet kommer du til å fristes til å prøve å holde fast på det som er, men egentlig er det som er bare en flyktig fase som nesten umiddelbart utvikler seg til det som var. Det er sentralt at du lærer å bøye og tøye deg rundt alt nytt som skjer, for er du ikke smidig, mister du sjansen til å se friheten som ligger i nye muligheter. For virkelig å godta rollen som evig student i livets skole, må du øve opp evnen til å veksle lettvint mellom å være "den-som-vet" til "den-som-ikke-vet", et evig skifte mellom det å være mester og det å være lærling. Du lærer leksen om fleksibilitet når du klarer å flyte med i det som strømmer på, i stedet for å klamre deg til slik det var. Lærer du å bli fleksibel klarer du mye lettere svingene på livets vei.

Det er ikke noe bedre "der" enn "her"

Mange tror at de skal bli lykkelige når de når et særskilt mål som de har satt seg. For noen kan det være å ta en utdanning, for andre å finne en livspartner eller å få en god jobb. Hva ditt "der" enn kan være, så er du antakelig sikker på at med én gang du har nådd frem, finner du endelig den roen du alltid har drømt om. Endelig blir du tilfreds, lykkelig, sjenerøs, kjærlig og fornøyd. Men oftere er det det motsatte som skjer, for vel fremme "der", føler du deg fremdeles misfornøyd, og du flytter forestillingen din om "der" til et nytt punkt i fremtiden. I den evige jakten på et annet "der" setter du aldri ordentlig pris på det du allerede har akkurat "her". Når du alltid befinner deg i en runddans av lyster og lengsler, tillater du i grunnen aldri deg selv å være i nået. I utdannelse og arbeid, men også privatlivet er det å kunne sette seg mål en nødvendighet . Det er ikke noe galt med å ville forbedre vilkårene sine. Din utfordring ligger i å fokusere på dagen i dag og på det du har akkurat nå, samtidig som du holder fast ved dine fremtidige mål. Hemmeligheten er å kunne danse på stram line: Leve her og nå, mens du i hjertet bevarer dine mest dyrebare drømmer og ønsker for fremtiden. Lærer du; å gjøre oppgavene i takknemlighet, uavhengighet, overflod og sjelefred, kan du komme et skritt nærmere det å mester utfordringen med å leve i nåtiden.

Å være takknemlig betyr at du er glad for det du har og ser det som er godt i livet ditt akkurat nå. Du klarer å se de gaver livet har gitt deg. Anstrenger du deg for å holde blikket fast på dagen i dag, opplever du hele underet ved å være "her". Takknemlighet er en lekse som må "overlæres". Det er altfor lett å overse de godene du har når du fokuserer på dem du håper å vinne. Og du krymper verdien av ditt aktuelle oppholdssted på livsveien om du ikke stadig stopper opp og klarer å se det som er bra.

Uavhengighet er å gi slipp på den følelsen av nødvendighet og forventning som er knyttet til et spesielt resultat. For de fleste er dette en av de aller vanskeligste oppgavene å mestre. Når noe skal gjøres, låser vi oss fast til måten det skal gjøres på, og så kjemper vi for å få terrenget til å stemme med kartet. Men livet har som oftest sin egen måte, og hvis vi ikke løsriver oss fra tanken om at ting må utføres nøyaktig slik vi vil ha dem, kan vi være sikre på at vi får det vondt. Nøkkelen til sinnsro ligger i din evne til å være avslappet overfor tanken på om du skal nå et mål eller ikke. Hvis du klarer det, vil du føle deg rolig, uansett hva som skjer. Uavhengighet betyr at du ikke er bundet av dine forventninger om hvordan saker og ting faller ut, og at du er villig til å slippe taket.

Overflod betyr at allting er mulig og at det er mer enn nok av alt for alle, akkurat her og nå. Når du flytter blikket fra et punkt i fremtiden over til nåtiden, greier du å se klart og tydelig godene og gavene som du allerede har, og slik kan du mestre oppgaven din i overflod. Å være opptatt av å ha for lite oppstår som et resultat av det jeg kaller "hullet-i-sjelen-syndromet". Det er når vi forsøker å fylle tomrommet i vårt indre liv med utvendige ting. Ingen ytre ting, hengivenhet, kjærlighet eller oppmerksomhet kan noensinne fylle opp en indre avgrunn. Avgrunnen kan bare bli fylt ved at du ser innover. Du har og er allerede nok. Fryd deg over overfloden i ditt eget indre.

Mange av oss raser gjennom livet, alltid på vei et eller annet sted. Du bør ta en pause iblant for å kjenne at du står støtt i nåtiden og føler den roen som det bringer med seg.

I andre ser du deg selv

Reaksjonene du får fra andre er et barometermål for hvordan du oppfatter deg selv. Hvordan du reagerer på folk, sier mer om deg enn om andre. Prøv en gang en innfallsvinkel til livet ditt som går ut på at andre mennesker kaster tilbake viktig informasjon til deg, som bildet i et speil. Hvis du går med på at det er slik, vil hvert møte med andre gi deg en anledning til å utforske forholdet ditt til deg selv og lære av det. Med en slik innfallsvinkel til livet kan alle, både dem du misliker og dem du beundrer og elsker, betraktes som speil. I speilet får du hjelp til å oppdage sider ved deg som du ikke vil vite av, og det kan åpne opp for å se dine beste egenskaper. Oppgaver på veien dit er toleranse, innsikt, helbredelse og støtte.

Du trenger å lære toleranse for å kunne leve i fred med andre. Toleranse får den indre kritiske røsten til å forstumme, slik at du kan leve etter det gamle ordtaket: "Leve og la leve". Hver gang du oppdager din intoleranse overfor andre, still deg selv spørsmålet: "Hvilken følelse ligger under her som jeg ikke har lyst til å kjenne på?" Det kan være ubehag, forlegenhet, usikkerhet, engstelse eller en annen følelse av å bli gjort mindre som vedkommende får opp i deg. Konsentrer deg om å kjenne den aktuelle følelsen i deg, slik at intoleransen din smuldrer bort, og du kan ta inn over deg både dine egne sinnsstemninger og de handlingene eller den oppførselen som du kritiserer den andre for.

Du opplever et blunk av forbløffende innsikt når du klarer å skifte synsvinkel og betrakter en situasjon i nytt lys. Når du begynner å se deg selv i andre, er det som å flytte over til en annen verden der du ser alt i et overraskende, krystallklart syn. Du mestrer oppgaven i innsikt nettopp i de stundene da du gjennomfører dette synsvinkelskiftet.

Helbredelse er å bringes tilbake til helhet og velvære. Vi tenker vanligvis på helbredelse som et fysisk fenomen, men helbredelse er ikke mindre viktig på området for følelser og den åndelige dimensjonen. Helbredelse er et livslangt forløp, en kamp for å avdekke de problemene som kaster skygge over sjelen din, og den tar sikte på å tette igjen hullene i hjertet ditt, billedlig talt. Ta deg tid til å pleie deg selv slik at du kan bli hel. Reisen til helhet kan gjøres raskere hvis du er villig til å ta i bruk konkrete, ytre erfaringer som verktøy for å lege dine indre sår. Vi kan lære hvordan gamle sår kan gro når de blir pirket i på nytt. Det gjøres ved å ta tak i de følelsene som kommer opp til overflaten i visse vanskelige situasjoner.

Du støtter noen når du frivillig trår til for å styrke, gi energi til og hjelpe en eller annen gjennom en tøff periode. Ironisk nok er det likevel slik at når du støtter andre, støtter du faktisk også deg selv. Når du synes det er umulig å støtte en annen, rett blikket innover og se om det kanskje er noe inni deg som du ikke kan bære. Og motsatt, når du gir andre din fulle støtte, vil det avspeile de steden inni deg som krever samme grad av omsorg.

Det er opp til deg selv hva du får ut av livet

Enhver skaper sin virkelighet. Opphavsrett til livet er en av dine absolutte rettigheter, likevel nekter mennesker rett som det er for at de har evner til å forme det livet de ønsker seg. Ofte unnskylder de seg med at de ikke har ressurser til å gjøre det de vil, eller oppnå det de ønsker seg i livet. De overser den fundamentale sannhet at det ikke er våre ytre ressurser som bestemmer vår suksess eller våre nederlag, det er snarere troen på oss selv og viljen det kommer an på når det gjelder å skape et liv som svarer til det vi higer etter. Skap din egen virkelighet og ta den i besittelse. Når du begynner å leve et liv der du forstår at det komme an på deg selv hva du får ut av det, kan du forme livet helt i tråd med dine autentiske valg og inderligste ønsker. Du må øve deg på noen oppgaver om ansvar, frigjøring, mot, styrke og eventyrlyst, og de vil lede deg mot det livet du er ment å leve. Oppgavene gir deg det viktige verktøyet som du må ha for å ta styringen over livet ditt.

Å ta ansvar betyr at du har godtatt deg selv som et fornuftig og tilregnelig menneske, og at du innrømmer at du påvirker og spiller en rolle i den situasjonen du befinner deg i. Det betyr at du må stå til ansvar for oppførselen din, og at du fullt ut aksepterer alle konsekvenser som handlingene dine kan føre til. Ansvar er en hovedoppgave i det å bli voksen. Hvis du ennå ikke har lært leksen om å ta ansvar, er det ikke for sent. Livet kommer til å gi deg sjanser i fleng.

Frigjøring er simpelthen å kunne gi slipp på noe. I enhver situasjon kan du enten ta ansvar og prøve å få ting til å skje, eller du kan gi slipp. Det ene er ikke bedre enn det andre. Alle situasjoner er forskjellige, og bare du vet hva som er det rette i hvert tilfelle. Det er ganger da du er nødt til å ta ansvar for å få et forholdt til å utvikle seg, og det er ganger da du bare må gi slipp og gå din vei, akkurat som det er en tid for å slåss med sjefen for det du tror på, og en annen for å frigjøre deg og spare kreftene til mer krevende slag. Du utfører oppgaven i frigjøring når du begynner å bestemme deg aktivt for å gi slipp på noe, ikke bare bruker det passivt for å stikke deg unna ansvar.

Det krever mot å godta tanken på at det du får ut av livet er opp til deg, og til faktisk å utføre det du må gjøre. Du kan lære hvordan du skal få tilgang til motet ditt ved å grave dypt i deg selv. Hvilken frykt står i veien for deg? Få den opp i lyset så du kan løsne grepet den har på deg. Frykt, virkelig eller innbilt, vil bare kunne holde deg tilbake. Driv den ut, slik at du kan gjøre oppgaven i mot og skape deg det livet du vil ha.

Styrken din er det som driver deg fremover dag etter dag, den støtter deg i dunkle stunder og gir deg evnen til å utføre alt det du føler deg drevet til å gjøre. Den gløder inni deg som et lys, som kaster sine stråler ut i verden når du vil det. Du trenger kanskje å tette hullene i kraftsenteret ditt mange ganger opp gjennom årene, men har du en gang funnet en snarvei tilbake til kraftkilden inni deg, og lever ut fra den, vil du aldri mer stille spørsmål ved den tanken at det er helt og fullt opp til deg hva du får ut av livet.

Enhver opplevelse som tar deg med langt utover det behagelige, er et eventyr. Eventyrlysten er det som får blodet til å rase gjennom årene dine og hjertet til å banke av forventning idet du utvider de grensene du tror er satt for mennesker. Eventyr utvider horisonten og fører deg til nye og spennende verdener.

Alle svarene dine finnes i deg selv

Alle svarene du leter etter, finnes allerede innen rekkevidde; det du må gjøre er å se innover, være lydhør og ha tillit til deg selv. Det finnes ingen visdomskilde utenfor som kan gi deg svar på et eneste av dine dypeste spørsmål. Du er selv din klokeste lærer. I dypet av sjelen vet du allerede alt du trenger å vite. Hvis du ikke vil høre på den indre stemmen din eller lukker deg for den indre sannheten, oppfordrer du den bare til å vise seg i andre, mer negative former, som depresjon, tvangshandlinger eller ganske enkelt misnøye. Jo fortere du åpner deg for sannheten, desto raskere og lenger kan du fare på livsveien. Livets strøm går mykere når vi tar de indre budskapene våre i akt. For å fange opp og ta hensyn til den indre kunnskapen du har må du lære det som ligger i oppgavene om lydhørhet, tillit og inspirasjon. Disse oppgavene vil føre deg til et sted inni deg selv, og derfra kan du få adgang til alle de svarene du må ha for å vite hvordan du skal gjøre jordelivet til en rik opplevelse.

Å være lydhør er å fokusere aktivt på de budskapene du får, både de ordløse og de verbale. Ingen steder er det å lytte viktigere enn på området for dine indre kunnskaper, for hva skulle en slik guddommelig kunnskap være godt for hvis du ikke fanger den opp og hører den? Du gjør oppgaven i lydhørhet når du innstiller deg på å fange opp budskapene i ditt indre og da vil du forstå hva som er riktig for deg.

Når du endelig har lært å lytte til budskapene dine, beveger du deg over på det neste, dypere nivået: Å ha tillit til budskapene. Du gjør oppgaven i tillit når du bestemmer deg for å tro og er overbevist om at din indre kunnskap leder frem til ditt større og bedre jeg. Tillit betyr at instinktene harmonerer med det du vet, og det som tjener deg best, slik at du helt og fullt kan stole på gyldigheten av budskapene dine.

Inspirasjon er det øyeblikket da den indre ånden livner til og åpenbarer seg. Inspirasjonen våkner når noe i den ytre verden tenner en flamme i deg og kaller opp et budskap. Den kommer for å minne deg om at alle svarene dine finnes inni deg, og at du selv er din rikeste, viseste kilde.

Ved fødselen har du glemt alt dette

Allerede da du kom til denne verden, visste du alt det som står her. Du glemte dem bare et eller annet sted på reisen. Hver oppgave er som en ny brostein i livsveien din, men noen av dem vil nok synes og føles velkjente for deg, der du vandrer og gjør oppgavene dine. Når noe finner gjenklang i deg, og når løsningen på en oppgave virkelig går opp for deg, da husker du noe du har visst helt fra starten. Når du får en aha-opplevelse, da husker du. Når det er stille i deg og du har sjelefred, da husker du. Glemsel er den forbigående hukommelsessvikten som inntreffer når sannheten din ligger i skygge. Når du føler deg låst, har du glemt sannheten din. Når du ikke klarer å skjære gjennom, har du glemt. Når du kommer for langt bort fra den bevisste årvåkenheten din, da har du mistet kontakten med den universelle visdommen som alle mennesker er født med. Utfordringen er å huske sannheten din, igjen og igjen, og å lage deg en merket sti du kan følge tilbake igjen når du har glemt. Det kan du gjøre ved å ta fatt på de vanskelige oppgavene: tro, visdom og grenseløshet. Å være forankret i sannhet betyr at du må oppgi uvitenhetens velsignede uskyld. Men å leve med utgangspunktet i sannhet, gir livet en egen glans. Det er det som fører deg frem til ditt sanne jeg og får livet til å bli en opplevelse full av overraskelser og innhold.

Tro er det ensomme lyset i natten du ser når du føler deg slengt ut i det tomme rom som en annen fille, og den er det usynlige nettet som er spent under deg hver gang du kjenner at nå er det like før du snubler. Det er troen som bærer deg gjennom perioder med  forbigående hukommelsestap. Tro er simpelthen en fast overbevisning, men uten noe konkret bevis, om at sannheten ikke er blitt borte, selv om den av og til synes å ligge i skyggen. Den ligger ganske enkelt og sover inni deg helt til du får forbindelse med den medfødte visdommen din igjen.

Det endelige målet på livsveien er visdom. Visdom er både den aller høyeste og den dypeste grad av kunnskap, innsikt og forståelse. Men visdom kommer en vidsynt holdning til livet, til meningen med det og til den lærdommen vi får gjennom å leve. Når du finner din visdom, da lever du i lyset. Visdom er ikke en tilstand man kan være i, men heller en tilstand å strebe mot. Visdom er ikke intelligens. Den er snarere det aller høyeste planet av følelsesmessig, åndelig og mental utvikling, der intuisjon er like mye verdt som informasjon, innsatsvilje like mye som ferdighet og inspirasjon likestilt med kunnskap.

Den siste leksen du må lære er grenseløshet. Grenseløshet betyr at det ikke finnes noen begrensninger for det du kan bli eller gjøre. Du lærer det når du skjønner at utviklingen din aldri kommer til noe endepunkt, og at potensialet for vekst når inn i himmelen. Du har et uendelig potensiale inni deg. Din utfordring i løpet av dette livet ligger i å avdekke potensialet ditt ved å skrelle av de lagene som ligger utenpå. Kjenn dine begrensninger - slik at du kan knuse dem i biter og strekke deg etter det fantastiske.

Hver oppgave som du gjør i løpet av din livstid, vil åpne dører inn til din egen form for grenseløshet. Du har uinnskrenket tillatelse til å elske, vokse og til å gjenoppvekke i minnet allvisdommen inni deg.

"Sett i gang med alt det du kan klare eller drømme om. Den dristige har oppfinnsomhet, kraft og trolldom i seg."
(Goethe)