Etter 1870 vokste den folkelige fredsbevegelsen i Europa, og mange ønsket et internasjonalt kontor som kunne samordne virksomheten. På en kongressen i London i 1890 satte dansken Fredrik Bajer frem et forslaget om dette. Vedtektene ble godkjent året etter. Fredsbyrået ble organisert etter sveitsisk lov, slik at det hadde adgang til å motta gaver og legater. I retningslinjene het det at Fredsyrået skulle arbeidet for å lette kommunikasjonen mellom fredsforeninger i ulike land og bistå ved internasjonale konferanser. Driften skulle finansieres med frivillige bidrag. I 1924 flyttet byrået til Genève og fortsatte å organisere fredskongresser og gi ut tidsskrifter. Etterhvert mistet fredsforeningene medlemmer, og det vokste frem en mer radikal antimilitaristisk retning. Under andre verdenskrig lå arbeidet nede og det ble endelig oppløst i 1959.