Lamas var utenriksminister i Argentina, og den første utenfor Vest-Europa og USA som fikk fredsprisen. Han hadde stått sentralt i arbeidet med en ny antikrigspakt, og han klarte å mekle frem en fredsavtale i en grensekonflikt mellom Bolivia og Paraguay. Lamas ble født inn i det argentinske godseieraristokratiet. Han tok juridisk doktorgrad og fikk professorat i statsrett. Etter noen år i lokalpolitikken, ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen. I 1920-årene konsentrerte han seg stadig mer om utenrikspolitikk og i 1928 leden han den argentinske delegasjonen til "Den internasjonale arbeiderorganisasjon" (ILO) og ble valgt til konferansens president. Da ha fire år senere ble utenriksminister sørget han for at Argentina på nytt sluttet seg til Folkeforbundet etter å ha holdt seg utenfor siden 1920 i protest mot at organisasjonen ikke var åpen for alle stater som ønsket å være med. Lamas var den drivende kraft under fredsforhandlingene etter Chaco-krigen. Drøftingene endte med at hærene reduserte til under 5000 mann på hver side. Samtidig ble det oppnådd enighet om utveksling av krigsfanger, og gjenopptagelse av diplomatiske forbindelse. Lamas hadde arbeidet for den søramerikanske antikrigspakten og i 1936 ble den undertegnet av 31 stater.