FNs hovedforsamling vedtok statuttene for "De forente nasjoners høykommissariat for flytninger" - UNHCR. Organisasjonen fikk et hovedansvar for å drive frem en egen flykningkonvensjon. Ifølge denne internasjonale avtalen ble en flyktning definert som en person som var blitt tvunget til å forlate hjemlandet av frykt for å bi forfulgt på grunn av rase, religion, politisk oppfatning eller nasjonalitet, eller fordi han eller hun tilhørte en spesiell samfunnsgruppe. Alle stater som underskrev konvensjonen, forpliktet seg til å gi flyktninger identifikasjonspapirer og til ikke å sende tilbake mennesker som sto i fare for å lide overlast i hjemlandet. Konvensjonen slo fast at flygingene skulle sikres internasjonal rettsbeskyttelse og ha fundamentale rettigheter i vertslandet. UNHCR ble satt til å overvåke at konvensjonen ble respektert.