Luther King ble født i 1929 i Atlanta i staten Georgia. Faren var baptistprest. Samfunnet var preget av hvit overhøyhet. De svarte hadde ikke adgang til parker, kino, restauranter osv. På bussene måtte de svarte sitte bakerst og måtte reise seg for de hvite om det var fullt. Svarte som protesterte kunne bli arrestert og bøtelagt. Luther King involverte seg tidlig i bekjempelsen av urettferdighet. Spesielt falt han for Mahatma Gandhis ikkevoldelige motstand mot undertrykkelse. Han mente denne kunne overføres til USA. Han tok doktorgrad i teologi, giftet seg og fikk jobb som prest i Alabama. Der engasjerte både han og kona seg i NAACP - "National Association for the Advancement of Colored People). Organisasjonen arbeidet spesielt med å få de svarte til å bruke stemmeretten sin. I 1955 gikk arbeidet inn i en ny fase. En svart kvinne hadde nektet å gi fra seg sitt bussete til en hvit mann. Hun var blitt arrestert, og Luther King engasjerte seg for å få henne frigitt. Han og andre svarte ledere oppfordret også andre til ikkevoldelig protest mot raseskillet. De stifet organisasjonen MIA - "Montgomery Improvement Assosation" Med Luther King som leder. MIA organiserte en boikott av byens busselskaper med nesten 100 prosent oppslutning bland de svarte. Som front figur fikk King merke rasehatet. Han fikk drapstrusler og huset hans ble bombet. I 1959 bestemte han seg for å bli leder av de svartes frigjøringskamp på heltid. I 1961 reiste hvite og svarte borgerrettsforkjempere sammen i busser gjennom sørstatene, og det skape voldsom motreaksjon. Hvite rasister satte busser i brann og banket opp passasjerer. Fjernsynsdekningen vakte internasjonal oppsikt. Justisministeren forlangte at busselskapene i sørstatene skulle oppgi raseskillepolitikken, og de måtte gi etter for presset. I 1963 ble det arrangert en stor marsj i Washington. Det ble et høydepunkt i borgerrettskampen. 250 000 mennesker deltok og det var her Kings velkjente ord lød: "Jeg har en drøm - om at mine fire små barn en dag skal få leve i et land der de ikke blir bedømt etter sin hudfarge, men etter sine personlige egenskaper". I 1964 inviterte president Johnson Luther King og andres svarte ledere til å overvære undertegningen av en lov som forbød diskriminering på grunn av farge, rase, religion eller kjønn. At rasestriden likevel enda ikke var over ble understreket da tre borgerrettsforkjempere, to hvite og en svart, ble myrdet. 4. april 1968 ble King selv myrdet.