Tematur med Aktive Fredsreiser

av Rita Elin Holst

Forord

Høyskolen i Bodø har gitt studentene ved avdelingen for allmennlærerutdanningen i oppdrag å skrive en fordypningsoppgave innen KRL-faget. Valget av emne var åpent, og jeg bestemte meg ganske fort at jeg ville skrive om tematuren som Aktive Fredsreiser arrangerte for klasse 10 a ved Svolvær barne- og ungdomsskole. Siden jeg skulle være en av reiselederne, ble det mulig for meg å skrive om dette emnet.

Til tider har skriveprosessen vært tung og følelsesladet, men samtidig interessant og godt å få sette ned på papir. Samtidig vil jeg takke ungdommene og de andre medreisende for en fin tur, og en spesiell takk til de elevene som jeg fikk intervjue. Jeg vil også takke tidsvitnet Morten Telle, og bussjåføren og reiseleder Kjell Jørgensen, som også til tider fungerte som guide, for en minnerik og opplevelsesrik tur. Ellers vil jeg takke familien min som har holdt ut med meg under denne prosessen det tok å skrive denne oppgaven, der det til tider var ganske kaotisk å komme seg frem eller finne noe i mylderet av papirer og bøker som lå overalt.

Innledning

Presentasjon og begrunnelse for valg av problemstilling

Klasse 10 a ved Svolvær barne - og ungdomsskole skulle dra på klassetur. Det var kun noen måneder igjen av skoleåret til klassen som hadde fulgt hverandre i 9 år, og samværet skulle avsluttes med en tur. Skolen krevde at turen skulle være lærerik siden den inngikk i undervisningstiden. Konseptet for denne reisen ville jeg benytte til min fordypningsoppgave i KRL. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg kunne formulere problemstillingen, og kom fram til denne: Hvordan formidler Aktive Fredsreiser sitt tema, og hva sitter elevene igjen med etter de har gjennomført reisen?

I Norge og i mange andre land finnes mennesker som hardnakket nekter å tro på at holocaust [1] skjedde. Nynazistene har sin oppblomstring, men vi finner også mennesker utenfor disse foreningene som er tvilere. Det er kanskje ikke så rart, et folkemord av slike dimensjoner som holocaust var, er vanskelig å sette i et perspektiv. Tidsvitnene, de overlevende fra konsentrasjonsleirene, er nå i ferd med å dø ut. Derfor er det viktig å fortelle våre etterkommere historien om andre verdenskrig, og om hva som virkelig skjedde i konsentrasjonsleirene.

Enkelte reiseselskaper arrangerer turer med krigen som tema, på sine turer har de med tidsvitner. Mange av de gjenlevende tidsvitnene gjør en fantastisk jobb ved å videreføre denne informasjonen til de unge. Klassetur til 10 a gikk til Polen, Tsjekkia og Tyskland. Dette skulle være en tematur med utgangspunkt i menneskeverd og demokrati. Aktive Fredsreiser er et av de reiseselskapene som arrangerer dokumentariske turer med busser nedover kontinentet, dette for å innformere og opplyse om nazismens forbrytelser som ble gjort før og under andre verdenskrig. Reisens fokus skulle være på fredsprosesser, nazismens konsentrasjonsleire, menneskerettigheter, demokrati, kreativitet og kultur.

Oppgavens oppbygning

I oppgavens fagdel beskriver jeg hvor vi har vært og hva vi har opplevd på tematuren med Aktive fredsreiser. Her skriver jeg en del om konsentrasjonsleirene og stedene vi var og besøkte, og litt om hvordan jeg/vi opplevde dette. Deretter skriver jeg litt om hvordan Hitler kom til makten, hans ideologi, Holocaust og naziregimet. Fagdelen er for det meste basert på selvopplevde hendelser og det som guidene og tidsvitnet fortalte. Men jeg har også hentet informasjon fra en del fag- og skjønnlitteratur og en del informasjon fra internett for å støtte opp om fakta. Videre har jeg intervjuet en gruppe elever som var med på turen, der jeg sier litt om deres inntrykk, opplevelser, og hva de sitter igjen med etter reisen. Siden det var elever fra 10. klasse, er fokuset lagt opp til dette trinnet. Jeg har også sett på hva KRL-02 og opplæringsloven sier, og hvordan ekskursjonen kan settes inn i en skolesammenheng. I konklusjonen sier jeg litt om hvorfor det er viktig med opplysninger om nazismens fremtog i Europa under andre verdenskrig, og hva jeg mener om Aktive Fredsreisers engasjement med sine temareiser.

Polen
Krakow

Turen gikk videre til Krakow, byen ligger rett ved de kjente konsentrasjonsleirene Auschwitz I og II (Birkenau). Krakow er en vakker by som er over 6000 år gammel. Det er en by med lange tradisjoner og historie. Krakow var hovedstaden i Polen fra 1034 til 1596, og er i dag Polens tredje største by. Byens befolkning før andre verdenskrig var mest jøder, nesten alle av dem ble utryddet av nazistene. I gammelbyen finner vi markedsplassen fra middelalderen Rynek Glowny, ved den står markedshallen og Mariakirken som begge ble oppført rundt 1300-tallet. Mariakirken er bygget i den gotiske byggestilen, alterskapet i kirken er fra 1489, og regnes som polens hovedverk i middelalderkunst. Kunstneren brukte over 10 år på det 12 meter lange og 11 meter høye alterskapet som er skjært ut i tre. I markedshallen var det mange små og store boder hvor man kunne få kjøpt det meste innen håndverk. Kongeborgen Wawel er en av byens stoltheter, der finner vi katedralen der de kongelige ligger begravd i krypten. Over 90 % av befolkningen i Polen er katolikker. Langs veien så vi ofte Maria og Jesus figurer som sto i hager og åkrer. Kirkegårdene vi passerte, viste graver som var godt tatt vare på. Det virket som om den kristne tro var mye sterkere her enn hjemme i Norge. Polakkene benyttet kirken ofte og vi så forskjellige helgenstatuer og kors utenfor hjemmene deres.

Den første dagen i Krakow skulle vi besøke saltgruvene i Wieliczka, som ligger ca 13 km sør for Krakow. Saltgruvene står på UNESCOs liste over bevaringsverdige kulturminnesmerker. I mer en tusen år har de hentet opp salt fra disse gruvene. Det var ganske imponerende å bevege seg nedover i gruvene. Ned langs lange trapper, gjennom ganger støttet opp av solid tømmer, til små og store haller hvor det svarte saltet var hogd ut. Inne i hallene sto det skulpturer av salt som gruvearbeiderne har laget. Guiden fortalte mange historier som ble knyttet opp mot skulpturene. Turens høydepunkt var Saltkatedralen. I årene fra 1895 til 1927 ble 20 000 tonn salt hakket ut av berget for å skape den unike kirken. Innvendig er lysekronene i taket, altertavlen og de mange veggrelieffene formet av salt. Det var en fin akustikk i kapellet, og elevene sang ”Fader Jakob” til stor applaus. Vi inntok dagens middag 135 meter under bakken. [3]

Senere på dagen ble vi invitert med på folklorekveld. Her fikk vi stifte bekjentskap med polsk folkemusikk og dans, vi ble også servert polsk mat. Musikantene hadde på seg fine folkedrakter og invitere oss opp til dans sammen med dem. Det ble en hyggelig kveld for alle, og en fin måte å få en liten smakebit av polsk kultur.

Tsjekkia
Praha

Dagen etter besøket i Auschwitz I og II, kjørte vi videre til Tsjekkia, nærmere bestemt Praha. Turen tok hele dagen. Overnattingen på hotellet vi skulle ligge på, var ikke noe å skryte av, her fikk vi se en annen side av det vi er vant til hjemme. Dagen etter skulle vi benytte til å gå rundt i Praha og se oss rundt. Et fint avbrekk fra dagene før. Praha er en nydelig by og er et skue for øyet med de vakre bygningene. Den gamle arkitekturen er en blanding av romansk, gotisk, renessanse, barokk og rokokko, siden kom jugendstilens bølgende linjer. Det meste av bebyggelsen er bevart, urørt av krig og naturkatastrofer. Grunnen til at Praha ikke ble bombet, var at Hitler selv synes byen var så vakker at han ønsket den til sitt fristed. Byen vokste opp og ble et politisk og kulturelt sentrum for det tysk – romerske rike. I 1918 ble Praha hovedstaden i den nye staten Tsjekkoslovakia. Dette skjedde etter keiserriket Østerrike – Ungarn ble oppløst. På slutten av andre verdenskrig ble det igjen et skifte da landet kom under Sovjetisk makt, landet falt like som Polen, under kommunismen. Da sovjetvelvet raknet i begynnelsen av 1990-årene, opplevde landet en ny frihet og åpning mot vest. Dette førte også til at landet ble delt i Tsjekkia og Slovakia.

Praha er delt i to av elven Moldau, elven har vært et viktig knutepunkt på handelsveiene i Mellom-Europa. En av bruene som binder byen sammen heter Karlsbrua. Broen har navn etter Karl den 4., som konsulterte en astrolog for å forhøre seg om det beste tidspunkt for nedleggelse av grunnsteinen til broen. Astrologen kom opp med tallene 1-3-5-7-9-7-5-3-1, og byggingen ble påbegynt i 1357, den 9. i den 7. måned, presis klokken 5.31. Broen er stengt for biltrafikk, og var full av folk som gikk og nøt vårdagen mellom gateselgere, kunstnere og musikanter. Broen rommet mange flotte statuer, og midt på broen stod Johannes fra Nepomuk. Johannes var prest i byen og ble etter hvert helgen fordi han ikke ville røpe hva dronningen hadde skriftet for ham da kongen spurte. Han ble arrestert, torturert og kastet utfor broen. Han blir alltid framstilt med en stjernekrans om hodet, legenden forteller det er fordi stjerner samlet seg over stedet hvor han ble kastet i elven og druknet. Under statuen vises en bronsererelieff hvordan Johannes blir kastet i elven av kongens soldater. Det sies at for å være sikker på å komme tilbake til byen, må man stryke Johannes på magen. Det var ikke bare jeg som tok han på magen, jeg tror alle i reisefølget ble fascinert av den vakre byen. I Praha finner vi også Mellom-Europas første universitet. Her gikk blant annet Jan Hus som var forløperen til reformasjonen. I 1415 ble han bannlyst av kirken og brent på bål. Midt på torget i gamlebyen står et monument av ham, dette ble avduket 500 år etter hans død. Rett ved siden av torget er rådhuset, på rådhusveggen finner vi Det astronomiske ur. Uret er fra middelalderen og urskivene viser tiden og solens gang gjennom stjernetegnene. Når klokken slo tolv, kom de tolv apostlene ut og bukket. Vi var også innom og så på Prahaborgen hvor Tsjekkias konger hadde sin residens. Nå brukes borgen til bolig og kontorer for den tsjekkiske presidenten. Inne i borgen ligger St. Visus-katedralen. Den er oppført i den gotiske stilen, kirken tok om lag 600 år å bygge og stod ikke ferdig før i 1929. Den var imponerende, flotte skulpturer og glassmalerier dominerte kirken.[16]

Lidice

Vi reiste videre dagen etter til Lidice, som ligger 22 km fra Praha. Her fikk vi høre og se hvordan byen ble møtt av nazistene under den andre verdenskrig. Guiden fortalte bakgrunnshistorien til hendelsen som fant sted her. Reinhard Heydrich, nazimaktens riksprotektor over Böhmen-Mähren og nærmeste medarbeider av Adolf Hitler, ble drept av tsjekkiske agenter som kom fra England. Mistanken ble rettet mot landsbyen Lidice, Gestapo mente at noen av innbyggerne stod i ledtog med agentene. Saken skulle slåes hardt ned på, og byen ble omringet av politiet, Wehrmacht [17] og Gestapo. Den 10. juni 1942 ble alle menn over 16 år skutt og lagt i en massegrav. Kvinnene ble stuet sammen i tog som førte dem til konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland. Av de 184 kvinnene som var over 16 år, overlevde 143 av dem fangenskapet i Ravensbrück. Av de 104 barna, ble 22 av de som så ut som den ariske rase, spart. Resten ble sendt til Polen og gasset i hjel. De overlevende blant barna ble først sent til barnehjem, deretter ble de adoptert bort til tyskere. Landsbyen Lidice ble jevnet med jorden i likhet med Telavåg i Norge. Telavåg og Lidice har opprettet et nært samarbeid med hverandre. Det er godt å ha noen å snakken om som nesten har opplevd det samme, selv om ikke det gikk så hardt ut over innbyggerne i Telavåg.

I dag er byen Lidice bygget opp igjen litt bortenfor den opprinnelig lå. Der byen lå før, er det laget et parkområde, der de som ønsker det kan gå og minnes i fred. Et sterkt inntrykk gjorde blant annet minnesmerket av alle barna i landsbyen som ble rammet av tragedien. [18]

Tyskland
Konsentrasjonsleiren Sachsenhausen

Etter en kort rundtur og overnatting i Berlin, der vi blant annet ble fortalt hvordan byen ble delt etter andre verdenskrig og om Berlinmurens fall, dro vi videre til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen som ligger ca. 35 kilometer fra Berlin. Leiren ble opprettet i 1936 av fanger fra Emsland-leiren. Over 200 000 fanger var i leiren i perioden 1936-45, hvis tallene stemmer, omkom det over 100 000 fanger her. Hit ble flesteparten av de norske fangene sendt. Her satt blant annet fangene fra Telavåg, Arnulf Øverland, Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli[19]. Sachsenhausen var en arbeidsleir, og de samme innskriptene ”Arbeit macht frei” sto på porten inn til leiren slik som i de andre tyske konsentrasjonsleirene.

I alle konsentrasjonsleirene som tyskerne opprettet, fikk de nyankommende fangene samme behandlingene som jeg har beskrevet i Auschwitz I og II. De ble fratatt sine eiendeler, klippet, barbert og desinfisert. Enkelte av fangene i Sachsenhausen fikk en spesiell behandling av nazistene. Fangene fikk høre at de skulle til ”legesjekk”, de fangene som hadde gulltenner fikk beskjed om at de skulle måles. Lite visste de at bak veggen ved høydemåleren stod det en SS-soldat og gav dem et nakkeskudd mens legen gjorde sine mål.

Et av arbeidsoppdragene til nyankommende fanger bestod i å gå gjennom ”skomarsjen”, den gikk ut på å gå inn sko til tyske soldater. Hver dag gikk fangene 42 kilometer på varierende underlag som grus, stein, gress og asfalt. Fangene fikk ikke ta pauser, og gikk med skonummer som ikke alltid stemte med føttene. På veggene hang bilder av fanger. Et bilde som gjorde et sterkt inntrykk på meg, var bildet av lampeskjermer som var blitt laget av tatovert menneskehud. I en av brakkene i leiren hadde jødene laget en utstilling som beskrev lidelsene som ble påført dem under andre verdenskrig. Den nyrestaurerte brakka ble påtent av nynazister like etter den sto ferdig.

De norske fangene ble etter forholdene behandlet bedre enn andre fanger. Sachsenhausen hadde ”noenlunde” ordnede forhold blant fangene. Fangene fikk motta kjærkomne pakker sendt hjemmefra igjennom Røde kors. Matrasjonen var også her små, og sykdommene florerte som følger av det dårlige kostholdet og hygienen. Det harde arbeidspresset førte også til at mange bukket under, til sammen døde 200 nordmenn i denne konsentrasjonsleiren. I leiren ble fangene straffet enten med hardt arbeid, tortur, pisking, henging, nakkeskudd, fengsling eller satt i ca 2 kvadratmeter store jordceller. De fangene som ble satt i en slik celle, overlevde sjelden behandlingen. Tidsvitnet fortalte at disse cellene ikke ble rengjort før at stanken av ekskrementer og lukten av råtten lik ble alt for uutholdelig for SS-soldatene. Her satt fangene innesperret og sonet sin dom sammen med lik som var begynt å gå i forråtnelse. I fengselet i leiren sto det plassert flere påler, her ble fangene hengt opp etter armene bakbundet på timevis eller dagevis. Armene ble helt ødelagt etter behandlingen. Telle fortalte videre hvordan hans far var blitt behandlet. De siste ukene av hans liv lå han på sykestuen i leiren, trolig døde han av tuberkulose. Etter hans død ble han brent i ovnen i krematoriet, asken hans ble, som mange andres, trolig brukt til veibygging.

Det var vanlig i alle konsentrasjonsleirene at tyskerne satt sammen orkester bestående av fanger. På appellplassen sto de og spilte både når fangene skulle gå til arbeid, og når de kom tilbake. Det var også vanlig at orkestret sto og spilte på perrongen når nye fanger ankom leirene og utenfor gasskamrene når fangene var på tur inn, dette med den hensikt å berolige fangene og overdøve dødsskrikene.

Etter krigen ble leiren tatt i bruk av den sovjetiske okkupasjonsstyrken. Denne ble etter hvert en av de tre største sovjetiske spesialleirer, og fangene var funksjonærer i NS-regimet, politiske fanger, og fanger som var dømt av sovjetiske militærdomstoler. Over 60 000 fanger satt i fangenskap her, 12 000 døde av underernæring og sykdommer. Etter 1961 ble det bestemt at stedet skulle bli et minneanlegg som skulle symbolisere ”anti-fascismens seier over fascismen”. Fra 1993 ble stedet gjort til en del av ”Stiftelsen branderburgske minnesmerker”.[20]

Det ble for mange av oss en sterk opplevelse da vi gikk inn i operasjonsrommet der de menneskelige medisinske eksperimenter ble gjennomført. Men også når tidsvitnet fortalte om sin egen far som hadde vært fange her i leiren. Ved minnesmerket leste alle guttene i klassen et dikt og la ned blomster.

Tyskland
Konsentrasjonsleiren Ravensbrück

Fangeleiren Ravensbrück ble opprettet i 1938 av fanger fra blant annet konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Leiren var den eneste på tysk jord som var oppført som en ren kvinnekonsentrasjonsleir. Våren 1939 kom de 1000 første kvinnelige fangene til leiren. Leiren ble stadig utvidet og flere brakker ble bygget for å huse alle de kvinnelige fangene. Mellom 1939 og 1945 ble 132 000 kvinner og barn registrert som fanger i leiren. Det ble også registrert 20 000 menn her i samme tidsperiode. I tillegg ble det født mellom 800-900 hundre barn i Ravensbrück, men under de dårlige hygieniske forholdene var spedbarnsdødeligheten stor. Fangene kom fra over 40 forskjellige nasjoner, blant dem jøder og sigøynere fra Roma. I alt ble det sendt 102 norske kvinner til leiren, 75 av dem vendte hjem etter krigen. Mange av fangene ble videresendt til Auschwitz for å delta i oppbygningen av tilintetgjørelsesleiren, men mange ble også sendt direkte til gasskamrene. Her som i alle de andre leirer, ble det utført medisinske eksperiment på de kvinnelige fangene. Livet i konsentrasjonsleiren Ravensbrück var hardt, i alt omkom 92 000 av de registrerte fangene. Det finnes ikke andre arbeidsleirer som hadde like høye dødstall som kvinneleiren Ravensbrück. Skytegangen i leiren gjorde veldig sterkt inntrykk på oss alle, en korridor som var blitt dannet mellom to bygninger og en høy mur i enden. Her ble kvinner og barn tvunget innover korridoren i grupper, uten noen forvarsel ble de skutt i ryggen. SS-soldatene skjøt helt til det ikke var mer liv igjen.

Tyskerne utnyttet fangene grovt, og bygde mange fabrikker og produksjonshaller i nærheten av leirene. I Ravensbrück brukte blant annet firmaet Simens & Halske, fanger i sin produksjon. Kvinnene ble også satt til tvangsarbeid i den tyske krigsproduksjonen.

Allerede i 1959 ble Ravensbrück et nasjonalt minnessted. I fengslet i leiren har hver nasjon fått tildelt en eller to celler hvor de har laget et minnesmerke over de som satt her som fanger. Ravensbrück består i dag av bare fengselet og krematoriet, brakkene og leiren er ikke lenger inntakt. Leiren er nå et sted der man kan minnes og vise sympati for de som omkom. En del av den opprinnelige muren som omkranset leiren, er laget om til en nasjonal mur. Her står navnet på alle landene fangene kom fra, navnet ”Norwegen” var dekorert med mange friske blomster og bamser. Midt på plassen framfor muren sto et høyt monument av en kvinne som bærer en annen kvinne. Hun står og skuer ut over tårenes sjø, en liten innsjø rett ved siden av leiren. Mange av kvinnene som kom tilbake etter fangenskapet, hadde ikke oppfattet at leiren lå ved en innsjø. Morten Telle fortalte at innsjøen ble brukt til å kaste asken fra krematoriet, derav navnet ”tårenes sjø”.[21]

Ved monumentet leste alle jentene i klassen opp dikt, alle kvinnene i reisefølget fikk utdelt en rose hver som ble kastet på tårenes sjø.

Motstand

Selv om nazistene holdt fangene under meget streng disiplin, fant man motstandsgrupper i alle leirene. Forholdene i Auschwitz ble allerede kjent for verden i 1942, da hadde de allerede greid å smugle ut informasjon om leiren. Tre jøder greide mot alle odds å rømme fra den strengt bevoktede leiren til Slovakia, deres historier om tilintetgjørelsesleiren gjorde også sitt til at forholdene ble kjent. Fangene gjorde også opprør inn i leiren, i oktober 1944 greide de å sprenge et gasskammer og et krematorium i luften med dynamitt som ble smuglet inn. Under opprøret rømte 250 fanger, men tyskerne slo hardt ned på motstanden. Alle som forsøkte å rømme og de som var involvert i opprøret, ble skutt.

I Sachsenhausen var mange politiske fanger fra mange nasjoner samlet i en og samme leir. De hadde blant annet greid å lage seg en radiomottaker som de kunne holde seg oppdatert om hva som skjedde på fronten. I stillhet feiret fangene de alliertes framgang, og håpet på en snarlig frigjørelse. Den kjente norske dikteren Arnulf Øverland skrev også dikt i leiren, som var med å holde motet oppe blant medfangene. De norske fangene holdt et ekstra øye til Øverland, siden han var en kjent forfatter, var det meget viktig at han overlevde fangenskapet for å formidle videre budskapet om hvordan de hadde blitt behandlet i konsentrasjonsleiren.

De norske kvinnene i Ravensbrück opparbeidet seg et godt ”søsterskap”. En gruppe norske fange var NN-fanger (Nacht und Nebel, natt og tåke), de ble plassert på egne brakker og fikk mye dårligere behandling en de andre. De fikk ikke motta brev hjemmefra og pakker fra Røde kors slik som de andre gjorde, målet var at de skulle forsvinne helt eller dø. Men det sterke søsterskapet som ble dannet, gjorde sitt til at de fikk litt ekstra tilført både av mat og klær. De norske fangene som mottok pakker, delte med de andre når de hadde anledning til det.[22]

Oskar Schindler, en tysk foretningsmann som var medlem av nazi-partiet med stor innflytelse og penger, ble berømt for sin innsats for å redde sine jødiske arbeidere fra Holocaust. Schindler kjøpte en fabrikk i Krakow der han produserte emaljevarer og senere krigsmateriell. Rundt 1300 jøder arbeidet på fabrikken, disse hentet han blant annet ut fra gettoen i Krakow. Etter at jødene ble deponert fra gettoene i 1942 og deponert til konsentrasjonsleirer, greide han å overføre ca 900 jøder fra leiren Plaszow til fabrikkområdet hvor de var tryggere fra tyskernes mishandlinger. Da den røde armé rykket nærmere, klarte Schindler å flytte 1200 jødiske ”arbeidere” til en fabrikk ved Brunnlitz i det tidligere Tsjekkiaslovakia, oktober 1944. Her ble jødene frigjort i mai 1945. Oskar Schindler har for denne innsatsen fått sitt minnesmerke i Israel. Under bussturen så vi filmen om Schindlers heltedåd, ”Schindlers liste”. Da vi var i Krakow, kjørte vi inn i området der gettoen for jødene hadde ligget under andre verdenskrig.[23]

Frigjøring

Like før frigjøringen forsøkte nazistene å slette sine spor. Ordrene lød at all gassing av fanger skulle opphøre, dokumenter, bygninger skulle brennes og krematoriene skulle sprenges. Fra alle leirene ble fangene sendt ut til fots i kulden, alt for dårlig kledd. Den røde armè nådde allerede i januar 1945 konsentrasjonsleiren Auschwitz, da hadde tyskerne alt evakuert fanger og vaktmannskap. Den røde armè fant igjen i leiren de sykeste fangene som var for svak til å delta i dødsmarsjen[24]. Ca 1,5 millioner mennesker hadde da mistet livet i Auschwitz, av dem var ca 800 000 jøder. I Sachsenhausen ble fanger evakuert og sendt på dødsmarsjen den 21. april, dagen etter nådde polske og sovjetiske tropper leiren, her fant de ca. 5000 fanger som var for svake til å delta i marsjen. Fangene fra Sachsenhausen skulle gå mot Østersjøen, der lå store lasteskip og ventet på dem. Intensjonen var at skipene skulle fylles med fanger, for så å senkes. De norske kvinnelige fangene i Ravensbrück ble hentet ut den 7. april 1945 av De hvite busser. Den 27. april ble fanger også herfra sendt ut på dødsmarsjen mot nordvest. Den røde armè gikk inn i leiren tre dager etter og fant 3000 etterlatte syke fanger. Flesteparten av fangene omkom under marsjen, fanger som ikke greide å holde tritt med de andre, ble skutt eller slått helseløs. Mange fanger døde også av utmattelse, kulden og for lite mat tærte opp kreftene.[25]

De hvite busser, eller Bernadotte-aksjonen, berget ut ca 21 000 fanger fra fangeleirene rundt om på kontinentet, gjennom Tyskland til Danmark og så videre til Sverige. Greve Folke Bernadotte, fikk innpass hos Heinrich Himler og forhandlet fram en løsning som innebar at de hvite busser fikk hente ut de skandinaviske fangene fra konsentrasjonsleirene[26]. 80 busser hvitmalt med et rødt kors malt på taket og på sidene, og med 250 sivile og militære menn og kvinner bega seg ut på den farefulle ferden. Mange helter er å finne blant de som involverte seg i dette, og fanger fra andre land ble også reddet. Men allikevel ble de siste kritiske krigshandlinger, likvidasjoner og dødsmarsjene slutten på langt flere en de menneskene som ble hentet ut med de hvite busser.[27]

Å forklare et folkemord

Å forklare et folkemord er slett ingen lett sak. I Norge ble 767 jøder deponert til konsentrasjonsleirer, av dem ble 737 jøder drept [28]. Minst 476 av de norske jødene ble sendt direkte til gasskamrene i Auschwitz. Totalt regner man med at ca 6 millioner europeiske jøder ble tatt av dage under Hitlers naziregime. Verst gikk det ut over de 3,3 millioner jødene i Polen, bare 300 000 overlevde [29]. Men hvordan kunne noe slik hende, hvordan kunne tyskerne utforme et slikt system som hadde som mål å utslette en hel folkegruppe, hvordan kunne en mann oppnå slik makt?

For å finne svarene må man gå helt tilbake før første verdenskrig. Kort fortalt preget nasjonalismen Europa på 1800-tallet. Det var en av de mange årsaker til første verdenskrig og dermed også utviklingen av fascismen og nazismen. Tyskland fikk skylden for å ha startet den første verdenskrig, og landet ble som følger av det splittet. Tyskerne ble møtt med en fiendtlighet av de andre maktene i Europa etter krigen. Tyskland svarte med hat, Versaillestraktaten, krigsskadeerstatningen og den franske okkupasjonen av Rühr-området gjorde tyskerne bare ende mer krenket – hatet fikk blomstre opp hos nasjonalistene - Adolf Hitler ble deres fremste talerør. Hitler var en dyktig og svært overbevisende taler, han hadde en sjelden evne til å trollbinde sitt publikum. Han var godt belest og ut fra det endte han opp med et sammensurium av rasistiske, nasjonalistiske og antisemittiske holdninger, som senere ble hans livsfilosofi. Han utviklet et innbitt hat mot jødene, og gav dem skylden for Tysklands tap under første verdenskrig. Hitler var ekstrem nasjonalist, og stod sterkt imot de Marxistiske gruppene som forkynte russlandsaktige revolusjoner. Da kommunistene forsøkte seg på statskupp i 1921, mente Hitler at det var en verdensomfattende konspirasjon blant jødene. Han mente at jødene gjennom kommunismen og kapitalismen hindret Tyskland i å oppnå sitt naturlige ”livsrom”, de hindret den ariske rase til å gå inn i sin rolle som hersker over verden. Jødene brukte sin ”dårlige innflytelse” til å få arierne til å tro på likeverd blant mennesker, slik at de ikke ble klar sin overlegenhet.[30]

Hitler melde seg inn i det tyske arbeiderpartiet i 1919 og kom raskt til lederstiling. Partiet endret navn i 1920 til Nasjonal Sosialistisk Tysk Arbeiderparti, NSDAP, forkortet til NAZI, og tok hakekorset som partisymbol. Etter et mislykket statskupp i 1923, ble Hitler fengslet og dømt til fem års fengsel, men sonet bare 9 måneder. Her skrev han sin bok ”Mein Kampf”, der delte han menneskene inn hierarkisk. Den ariske rase med sin lyse hud, sitt blonde hår og blå øyner, var den ypperste rasen. De stod forhøyet over andre raser, der jødene og det slaviske folket var undermennesker – ”Untermenschen” som burde avskaffes og utryddes. I 1925 ble det opprettet en livgarde Schutzstaffel, forkortet SS, for Hitler og de andre lederne i NAZI. Heinrich Himmler overtok ledelsen for SS i 1929, deres arbeidsoppgave var å beskytte partimedlemmene. Men etter hvert som partiet fikk flere stemmer og oppslutning, ble livgarden utvidet og ble tilslutt den viktigste sikkerhetstjenesten Hitler hadde i sitt rike. Det vanlige politiet og det hemmelige overvåkingspolitiet Gestapo, hørte inn under Himmler. Organisasjonen fikk også ansvaret for konsentrasjonsleirene som ble bygget, og senere gjennomførelsen av jødedrapene og andre mennesker som ble ansett som farlig eller uønsket av Det tyske rike. I følge Varsaillestraktaten, fikk bare Tyskland ha en stridsstyrke på 100 000 mann, men etter at Hitler kom til makten, begynte han med oppbygningen av den tyske hær. I 1935 innfører ham allmenn verneplikt i landet, og brøt deretter samtlige av Varsaillestraktaten punkter[31].

Etter en periode med økonomisk framgang for Tyskland, hadde Nazipartiet en noe laber oppslutning. Men etter det store krakket på børsen i New York 1929 som fikk en katastrofal og verdensomspennende effekt, blir tyskerne rammet av en ny økonomisk depresjon som hjelper nazistene fram til makten. Arbeidsledigheten kryper oppover, tilslutt er det over 6 millioner arbeidsledige. Hitler starter store kampanjer der han lover å få slutt på den enorme arbeidsledigheten, fattigdommen og nøden. Ved hjelp av juks og hemmelige avtaler kommer Hitler til makten den 30.januar 1933, og blir utnevnt til rikskansler (fikk senere betegnelsen ”Die Machtergreifung” – Maktovertakelsen”)[32]. Sakte men sikkert omgjør han det demokratiske styresettet til et diktatur. Når alle de politiske motstandene var eliminert, går de i gang med å nazifisere skoler, universitet, presse og kringkastingen. Den første konsentrasjonsleiren Dachau står allerede ferdig i mars 1933. Hit blir kommunister, sosialdemokrater og fagforeningsmedlemmer sendt. Etter 1933 begynner den jødiske undertrykkingen for alvor. April 1933 blir jødene utestengt fra statlige stillinger, og advokater, leger, og jødiske foretninger boikottes. Jødene blir trakassert på åpen gate, utsatt for vold og misshandling. 37 000 jøder flykter fra Tyskland, blant dem var forfattere, forskere og kunstnere. Sent på året 1934 blir alle homofile i Tyskland arrestert. I september 1935 blir det vedtatt flere lover (Nürnberglovene) i Riksdagen som går ut på at bare folk med tysk blod fikk ha tysk statsborgerskap, dermed blir alle jødene fratatt sitt statsborgerskap. Den andre loven forbød ekteskap mellom tyskere og jøder, brøt de loven ble de strengt straffet. Til slutt blir det innført segregasjon.

Etter at Tyskland ble en diktaturstat, ble alle som arbeidet i mot nazipartiets mål, forfulgt, fengslet eller drept. De store konsentrasjonsleirer som ble bygget for de tyske politiske fangene, viser at motstanden mot nazistene var sterk i Tyskland i begynnelsen. Men konsekvensene for opposisjonen stoppet motstanderne. Hitler ble møtt med begeistring blant befolkningen fordi hans visjon var at tyskerne skulle være herrer over andre folkeslag, som skulle tjene dem. Dette fikk en enorm appell i en stat som lenge hadde vært i krise. Selv om mange tyskere ikke var mer antisemittiske enn andre folk, lyktes det Hitler å vende dette håpet om til et hat mot de som var annerledes, jødene. Selv mennesker som var av landets intellektuelle, protesterte ikke mot den brutale handlingen som jødene ble utsatt for.

I 1938 innlemmes Østerrike i Det tredje riket. Samme året skjer drapet på en tysk diplomat i Paris, drapsmannen er en jøde. Dette fører til en massiv rassia og vold mot jødene, nazistene brenner synagogene og sender titusenvis av jøder i konsentrasjonsleirer. Dette skapte betegnelsen ”krystallnatten”, denne natten ble innledningen til folkemordet på jødene. Etter krigsutbruddet i 1939 vokser fangetallet i konsentrasjonsleirene radikalt, fanger fra alle land Tyskland okkuperer, blir internert. Flere og større konsentrasjonsleirer og utryddelsesleirer blir bygget. Hitlers maktposisjon setter han i stand til å praktisere sin livsfilosofi. Han får realisert sine rasistiske ideer på en radikal måte gjennom systematisk utryddelse. Tre grupper mennesker blir spesielt utsatt, utviklingshemmede, jøder og sigøynere. Gjennom forskning på de utviklingshemmede, utviklet nazistene den industrielle drapsmaskinen – gasskamre og krematorium.

I Polen blir alle jødene samlet i Gettoer i de største byene, jøder fra både Tyskland og Østerrike blir også sendt hit. Samlingen av jødene var et skritt nærmere deportasjonen, det lettet arbeidet med å transportere jødene til utryddelsesleirene. Etter hvert blir antallet fanger et stort problem for nazistene, de utryddelsesmåtene de til da opererer med, fungerer dårlig. De har også problemer med hvor de skal gjøre av alle likene som hoper seg opp. Under Wannseekonferansen i januar 1942, blir avgjørelsen om tilintetgjørelsen av jødene endelig vedtatt. Heinrich Himmler får hovedansvaret for å utføre ”Die Endlösung - den endelige løsningen på jødeproblemet”[33], til stede var blant annet Adolf Eichmann og Reinhard Heydrich[34]. Eichmann får senere ansvaret for gjennomføringen av jødeutryddelsen i Europa. Etter møtet som finner sted, blir det bygget utryddelsesleire med gasskamre og krematorier som effektiviserer arbeidet med tilintetgjørelsen av jødene. Hitlers ønske er å utslette alle jødene i hele verden. I 1942 befant det seg over 4 millioner jøder i landene som var okkupert av tyskerne, de områdene i Europa som foreløpig lå utenom Tysklands fulle eller direkte kontroll, befant det seg litt over 10 millionene jøder. I alt omkom ca en tredjedel av hele det jødiske folket[35].

Alt i alt klarte Hitlers mordfabrikker å drepe ca 12 millioner fanger. Setter vi opp tallet med Norges og Sverges befolkning i dag, omfatter drapene 1 million fanger mer en begge landenes totale befolkning.[36]

Hva sitter elevene igjen med etter reisen - intervju

Intervjuet er basert på en gruppe med fem elever, jeg ønsket ikke flere deltakere siden jeg var redd for at de ikke turte å prate så fritt som de ønsket. Det jeg var interessert i å vite, var hva elevene syntes om turen, og hva de sitter igjen med etter de har gjennomført reisen.

Jeg kunne ha valgt en annen vinkling for å få svar på mine spørsmål, f. eks. å lage et spørreskjema som alle elevene kunne svare på, eller latt læreren (eller meg) tatt opp spørsmålene i klassen. Men siden elevene var inne i en forberedende fase til eksamener, og jeg ville vite hvordan etterarbeidet på skolen hadde hvert igjennom hele perioden den siste delen av skoleåret, valgte jeg og kun intervjue en liten gruppe elever etter skoleavslutningen. Jeg valgte ut elever etter observasjoner jeg gjorde meg på turen, både enkelte av elevene som viste stor interesse og noen som (for meg) så ut som de ikke fulgte like god med. Under reisen fikk jeg snakket litt med kontaktlæreren, han fortalte litt om hvordan han har valgt å forberede klassen til denne reisen. Han nevnte også noen eksempler på noen arbeidsmåter han skulle bruke til bearbeidelse etter de hadde gjennomført turen. Jeg går ikke nærmere inn på dette nå, fordi det kommer tydelig fram i intervjuet.

Elevene gav utrykk for at turen var veldig spennende, de opplevde mye nytt og syntes det hele var veldig lærerikt. De fikk et helt annet inntrykk av landene vi var og besøkte, da tenkte de spesielt på Polen og Tsjekkia. Landene har hatt en enorm utvikling etter kommuniststyrets fall, og har fått et mer vestlig preg over seg. Landene har samtidig vært flinke til å ta vare på den gamle kulturen, selv om det var kommet mye nye bygninger og butikker. Den nordligste delen av Polen bar enda mye preg av kommunismen. Bygningene var gråe og triste og blokkene som flesteparten av befolkningen bodde i, var nesten identiske. Det var også mye søppel som fløt i naturen. Folklorekvelden i Krakow syntes de var veldig moro. De fikk høre polsk folkemusikk, se folkedrakter og oppleve folkedans som de senere fikk delta i. I saltgruvene var det veldig spennende å bevege seg langt under bakken og å se hvordan arbeiderne har gravd ut salt i over 1000 år. De var også imponert over skulpturer av konger og dronninger og andre historiske mennesker, og ikke minst kapellet i gruva. Elevene syntes kirkebygningene i Krakow og Praha var mye mer forseggjort en her hjemme i Norge, mye mer opphøyet og staselig.

Inntrykkene fra konsentrasjonsleirene var store. Det å få oppleve leirene i virkeligheten, var ganske sterkt for mange. Elevene syntes Birkenau var den leiren som gjorde mest inntrykk, det trodde de skyltes at de andre leirene ikke virket så frastøtende. Blant annet var ikke brakkene som fangene bodde i, så ille som i Birkenau, men så var da denne leiren en ren utryddelsesleir. I Birkenau fikk vi ordentlig se hvordan fangene levde, å se jernbanelinjen som førte rett opp til gasskamrene II og III og krematoriene var ganske sterkt. Guiden vi hadde i Auschwitz – Birkenau syntes elevene var dårlig, hun snakket veldig dårlig engelsk og snakket veldig fort. De hadde store problemer med å høre hva hun sa, og fikk inntrykk av at hun ikke var særlig interessert i det hun pratet om. De pratet også litt om hvordan Hitler kom til makten og om det sterke jødehatet han hadde. Elevene syntes de var heldige som bodde i et demokratisk samfunn, der de får ta del i bestemmelsene som blir gjort.

Elevene hadde snakket mye før reisen om hvorfor Aktive Fredsreiser arrangerer disse turene. De hadde blant annet diskutert mye om menneskeverd og etikk. De hadde ikke gått så mye inn på forhånd om nazismen og konsentrasjonsleirene, fordi at de skulle få oppleve det igjennom reisen, og heller arbeide med det i etterkant. Elevene syntes det var fint å få oppleve hele konseptet i virkeligheten, de mente at opplevelsene de fikk ved turen, har skapt kunnskaper som sitter. De mente også at ferden har skapt en mye større interesse for temaet, hører de om noe på tv eller annet om stedene de var og besøkte, følger de ekstra godt med. Noen av elever fortalte at de hadde i etterkant av reisen funnet mer ut om stedene vi besøkte, personer som vi hørte om og historiske hendelser. De ville vite mer om emnene de hadde fått høre om på turen.

De mente selv at reisen hadde vært en vekker for dem, både når det gjelder rasisme og fremmedfrykt. I Svolvær er det et asylmottak. De mener at de har et helt annet syn på asylantene nå enn før de dro, de har en grunn for at de er her. De sier også at tankene går tilbake til andre verdenskrig og hva som skjedde da, når de hører om krigene herjer i verden i dag. De nevnte spesielt terroraksjonen i Beslan i Russland, de sterke TV-bildene gjorde sterke inntrykk på elevene.

Elevene føler at de har lært hverandre å kjenne på en helt annen måte i løpet av reisen, vennskapet er blitt mye sterkere. Reiselederen/bussjåføren og tidsvitnet fikk de et veldig godt forhold til, det var ”virkelig kule”. De var dyktige til å ordlegge seg, var veldig kunnskapsrike og de hadde en humor som de likte veldig godt.

I etterkant har elevene fått bruke de kunnskapene de sitter igjen med etter turen. De har samtalet om turen i felleskap, og elevene har holdt framlegg for klassen. Reisedagboka de hadde skrevet, måtte de skrive et referat av, både på engelsk og norsk. Budsjettet måtte overføres i innføringsbok og i kunst og håndverk skulle de male/tegne et bilde fra turen, etterpå måtte de skrive et dikt som passet til. De arrangerte foreldrekveld der de presenterte hva de hadde opplevd på reisen, noen brukte konseptet til sin avsluttende prosjektoppgave. Enkelte av elevene fikk om temaet ”war and peace” under engelskeksamen, der de virkelig fikk bruk for kunnskapene fra turen, alle skåret høyt på det. Klassen hadde mottatt et reisestipend fra Sanitetsforeningen, til gjengjeld ville de ha et framlegg om turen, noe som en gruppe frivillige elever gjorde.

Alt i alt hadde det vært en minnerik og kunnskapsrik tur som de sier aldri vil kom til å glemme. Jeg ser at reisen har skapt nye holdninger blant de elevene jeg intervjuet. De har blant annet en annen holdning til flyktningene og asylantene som oppholdere seg i kommunen, og til krig og terror i verden for øvrig. Reisen har også skapt en større interesse for emnet og for landene vi var og besøkte, samt at elevene knyttet et sterkere vennskap til hverandre. Jeg tror også at elevene får bruk for de opplevelsene og kunnskapene de har tilegnet seg gjennom hele livet.

Undervisningsperspektivet
Reisen satt i et didaktisk perspektiv

Grunnsynet i den norske skole, bygger på den kristne tro og tradisjoner. Opplæringen bygger videre på de grunnleggende kristne og humanistiske verdiene som likeverd, menneskekjærlighet og solidaritet. Elevene skal fremme respekt og toleranse for andre kulturer og livssyn og fremme moralsk ansvar for samfunnet og verden vi lever i. Opplæringen bygger også på frihet og selvstendighet for alle, ta ansvar for sin egen og andres liv og velferd.[37] I faget KRL skal elevene lære om livssyn, religioner, etikk og filosofi. I KRL-02 side 4, står det at faget har forskjellige funksjoner i grunnskolen ”å formidle tradisjon, å ivareta identitet og bygge broer som gir innsikt og fremme samtale”. Under mål for ungdomstrinnet i KRL-02 s 13, står det videre under etikk og filosofi at: ”elevene skal få innblikk i aktuelle etiske spørsmål og kunne drøfte enkle filosofiske problemstillinger knyttet til menneskesyn, rett og galt, kunnskap og sannhet, blant annet i møte med tanker fra filosofihistorien”. Aktive Fredsreisers reise er høyst aktuell satt i et didaktisk perspektiv, spesielt i KRL-faget. Reisen handlet mye om Holocaust, men den kom også inn på de mange skjebnene til andre krigsfangene som ble deponert til konsentrasjonsleirene. Den gav på mange måter innblikk i historie, styresett, livssyn, religioner og kultur i de landene vi besøkte. Utgangspunktet med denne tematuren var å skape gode demokratiske holdninger blant ungdom, og la dem forstå at det angår dem. Gjennom undervisningen i KRL skal elevene få forståelse og innsikt i etiske og filosofiske problemstillinger, samt innsikt i andre livssyn og religioner. Turen tar i høyeste grad opp mange etiske og filosofiske spørsmål, og setter menneskeverd og demokrati høyt i kurs.

Dikt
DET GJELDER OSS

Hvem vil du være Hva vil du si Din vandring på jorden Det blir til din sti Men snu deg iblant og se i ditt spor Kommer der noen? Ser du det gror?

Hvem vil du være Hva vil du si Vis dine farger Vær ekte og fri Men snu deg iblant og rekk ut en hånd Deler man gleder knytter man bånd.

Hvem vil du være Hva vil du si Når herskerne hersker Og uretten svir Snu deg iblant og sloss for din bror Brødre det finns overalt på vår jord

Hvem vil du være Hva vil du si Kjemp for de ting Som du tror har verdi Men snu deg iblant og fortell hva du vil Sammen med andre Kan du få det til

Kari Lien, mars 2004[44]

Diktet er hentet ut fra Aktive Fredsreisers internettside, jeg syntes det var passende å avslutte med dette diktet.

Litteraturliste

Eeevor Antony: Berlin- nederlaget 1945.
Damm & søn as 2003

Brøntveit Erik og Duesund Knut: Filosofi, livssyn og etikk.
Fagbokforlaget 2002

Caplex
Cappelens Forlag as 1997

Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement:
L 97. Læringssenteret 1997

Engelsen, Britt U: kan læring planlegges?
Gyldendal Norske Forlag as 2002

Ertresvaag, Egil: Veien til vår tid, verdenshistorien.
Aschehaug & co 2001

Jonassen, Mari: hvite busser.
Damm & søn as 2000

Lærerplan for grunnskolen KRL 02:
Læringssenteret 2002

Pressac, Jean-Claude: Krematoriene i Auschwitz.
Aventura Forlag as 1993

Ottosen, Kristian: Den annen verdenskrig.
Aschehoug & Co 2000

Søbye, Espen: Kathe, alltid vært i Norge.
Forlaget oktober 2003

Westlie, Bjørn: Oppgjør.
Aschehoug og & 2002

Guidebøker/brosjyrer:

Sachsenhausen memorial and museum 2002, Auschwitz – Birkenau,
statens museum i Oswiwcim 1999.

Minnestedet Ravensbrück, informasjonsfolder 2003.

Lidice, pamatnik Liditce 2003.

Askeland, Ole j. og Våga, Finn E: Jødene og utryddelsen.
Stavanger aftenblad 2001.

Andre kilder:
Egne fotografier og notater/opplevelser

Tidsvitnet: Morten Telle

Sjåfør og reiseleder: Kjeld Jørgensen

Guidene i leiren Auschwitz – Birkenau

Internettsider:

Odin

Aktive Fredsreiser Krystallnatten appell av Helga Arntzen

Aftenposten Fakta artikkel

http://fcit.usf.edu/holocaust/timeline/timeline.htm

Aktive Fredsreiser Bernadotte aksjonen

http://www.katolsk.no/biografi/maxkolbe.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Oskar_Schindler

http://www.pragueiguide.com/

Aktive Fredsreiser dikt

Lovdata

http://www.historyplace.com/

Kildehenvisninger i teksten:

[1]Begrepet Holocaust (av gresk) som betyr ”noe som er fortært av ild” ble først tatt i bruk i 1978 som erstatning for begrepene ”utryddelsen av jødene” og ”den endelige løsningen”. Dette skjedde etter at en amerikansk TV-stasjon sendte en dokumentarserie om jødeutryddelsen kalt Holocaust. Westlie, Bjørn 2002:143.

[2] Cappelens Forlag 1997 og egne notater.

[3] ferieguiden.no
og egne notater

[4] Guidebok fra museumet Auschwitz - Birkenau, guide og egne notarer.

[5] Ottosen, Kristian 2000, Guidebok fra museumet Auschwitz - Birkenau og egne notater.

[6] http://www.katolsk.no/biografi/maxkolbe.htm

[7] Guidebok fra museumet Auschwitz - Birkenau og guiden fra Auschwitz – Birkenau, og reiseleder.

[8] Pressac, Jean-Claude 1993.

[9] Ottosen, Kristian 2000: 187

[10] Guidebok fra museumet Auschwitz- Birkenau, Jonassen, Mari 2000 og egne notater.

[11] I følge vitneforklaringen av Rudolf Höss, guidebok fra museumet Auschwitz- Birkenau.

[12] Guidebok fra museumet Auschwitz- Birkenau.

[13] Pressac, Jean-Claude 1993.

[14] Ottosen, Kristian 2000

[15] Kilde brukt til hele avsnittet om Auschwitz - Birkenau:

Søbye, Espen 2003. Jonassen, Mari 2000. Pressac, Jean-Claude 1993. Ottosen, Kristian 2000. Statens museum i Oswiwcim, norsk guidebok. Notater fra besøket og guiden i leirene.
http://www.katolsk.no/biografi/maxkolbe.htm

[16] http://www.pragueiguide.com/places.htm ,
reiseleder og egne notater.

[17] (ty., vernemakt), bet. på den samlede tyske krigsmakt som avløste Reichswehr, riksvernet, da Hitler i 1935 innførte alminnelig verneplikt. Eksisterte til Tysklands kapitulasjon 8/5 1945. CAPLEX.

[18] Kilde: Guidbok fra museumet i Lidice, Ottosen, Kristian 2000 og egne notater. http://www.historyplace.com

[19] Jonassen, Mari 2000

[20] Kilde: Guidebok fra museumet Sachenhausen, tidsvitne Morten Telle og Jonassen, Mari 2000 og egen opplevelse.

[21] Kilde: Guidebok fra museumet i Ravensbrück, tidsvitne Morten Telle og Jonassen, Mari 2000 og egen opplevelse.

[22] Fra alle guidebøkene, Caplex 1997 og Jonassen, Mari 2000.

[23] http://no.wikipedia.org/wiki/Oskar_Schindler ,
filmen Schindlers liste og reiseleder.

[24] Evakueringen av fangene fra konsentrasjonsleirene er i ettertid blitt kalt dødsmarsjen. Mari Jonassen 2000:109.

[25] Egne notater og Jonassen, Mari 2000.

[26] Beevor, Antony 2003 og Ottosen, Kristian 2000.

[27] Aktive Fredsreiser Bernaotte aksjonen ,
Johassen, Mari 2000 og Beevor, Antony 2003.

[28] Odin og Søbye, Espen 2003.

[29] Ertresvaag, Egil 2001

[30] Ottosen, Kristian 2000. Ertresvaag, Egil 2001.

[31] Ottosen, Kristian 2000.

[32] Ottosen, Kristian 2000:36

[33] Ottosen, Kristian 2000:187

[34] Som ble drept av Tsjekkiske agenter 1942, se avsnitt om Lidice.

[35] Ottosen, Kristian 2000

[36] Kilder til hele avsnittet: Ottosen, Kristian 2000. Brøntveit Erik og Buesund Knut 2002. Jonassen Mari 2000. Ertresvaag, Egil 2001. Voga Finn E. og Askeland Ole J. 2001.

Aktive Fredsreiser Krystallnatten appell av Helga Arntzen,
Aftenposten Fakta ,
http://fcit.usf.edu/holocaust/timeline/timeline.htm
http://www.historyplace.com/

[37] Lovdata

[38] KRL 02:6.

[39] Engelsen, Britt U2002.

[40] Islam, jødedom, buddhisme og hinduisme.

[41] L 97:19.

[42]Underorganisasjon av FN.

[43] Brøntveit Erik og Buesund Knut 2002 og egne refleksjoner.

[44] Aktive Fredsreiser Dikt