Den annen verdenskrig var preget av en ide som verdsatte mennesket på grunnlag av rase og etnisk opprinnelse. En statsinstitusjonert og dermed rettsgyldig ondskap av hittil ukjent karakter og omfang ble satt i system. Denne nådde sitt klimaks i konsentrasjons- og utryddelsesleirene hvis fanger ble tilført en helt spesiell erfaring.

I ettertid har imidlertid de overlevende opplevd at ondskapsytringene de en gang var vitne til stadig kommer til syne – i forkledninger. Skal disse overlate et budskap til etterslekten, må det ha ondskapsproblemet som utgangspunkt – i form av et

Fangenes Testamente:
Når menneskeverdet krenkes og individets frihet gjennom ulike former for ensretting knebles, er det likegyldig for den krenkede hvilken ideologisk signatur overgrepet bærer. I følge historien kan disse i mange tilfeller føres tilbake til fanatikere viss ideer tar Det Onde i sin tjeneste. I erkjennelse av dette ser vi det som vår oppgave å henlede kommende generasjoners oppmerksomhet mot forhold som gir denne kneblende og destruktive konsekvens. Her nevnes bl.a.: Rasisme, Nasjonalisme, Ensrettede politiske ideologier samt religiøs fanatisme. Erfaring viser oss stadig at fanger uten rettslig beskyttelse vil oppleve enkeltmenneskets ondskap.

Ved ettertanke fører dette til det nærgående spørsmål: ”Kan jeg bli slik i en liknende situasjon?

Vil kunnskap om hvor lett det er å utføre onde gjerninger kunne øke motstandskraften mot å iverksette dem?– Vi tror det

Forskning bidrar til kunnskap. Kunnskap bidrar til innsikt. Men bidrar innsikt til beredskap mot ondskap? Med beredskap menes her de holdninger og oppfatninger som finnes utbredt i befolkningen, og som bidrar til å mobilisere mot ondskap, i form av eksempelvis rasisme, intoleranse og totalitære ideologier. Det er forskeres og intellektuelles oppgave å bidra til en slik beredskap. De må bruke av sin kunnskap til å fortelle om ondskapens ansikt, om de prosesser og virkemidler som brukes i dens tjeneste.

Forskere i disipliner som sosiologi, psykologi, psykiatri, filosofi, historie, teologi etc.oppfordres til å popularisere den kunnskap de måtte ha og få om det nevnte problem til fremme av en beredskap mot onde gjerninger. Vi anser også at forfattere vil kunne ha meget å bidra med.

Med utgangspunkt i betraktningene ovenfor vil Aktive Fredsreiser i samarbeid med Fredsforskningsinstituttet PRIO utdele en årlig pris til den eller de som i skrift, tale eller handling medvirker til opplysning som fremmer forståelsen av Det Onde slik at vi bedre skal bli i stand til å bygge barrierer mot det i vårt eget sinn. Formidling av kunnskap i denne tjeneste er en spennende utfordring som ikke på noen måte kommer i konflikt med forskningens frihet eller forskerens integritet. Snarere er det slik at forskeren forsvarer sin frihet ved å formidle kunnskap og innsikt som kan demme opp mot ensretting og totalitære ideologier.

Derfor vil denne pris i særdeleshet gå til forskere som har brukt av sin tid, kunnskap og innsikt for å bygge opp en reell beredskap mot ondskap – og vi kan legge til: Til fremme for fred.