av Peter Major

Da jeg hørte at dagens pris skulle gå til Hanne Sofie Greve, må jeg si at det gledet meg personlig. Hun har gjort et imponerende arbeide for menneskerettigheter på en rekke områder og på mange ulike arenaer. I tillegg har hun maktet å vise at jussen dypest sett handler om det enkelte menneske og det enkelte menneskets levevilkår. Og hun er av de som har klart å gi et stivt og formalistisk fagfelt et ansikt som vi kjenner oss igjen i og har tillit til. I et komplisert samfunn er det viktig at det finnes stemmer som målbærer slike verdier, og det er ikke minst viktig at slikt arbeide blir verdsatt og markert - slik det blir gjort her i dag. Slik at vi alle kan stoppe opp et øyeblikk og dvele ved verdien av et etisk og humanistisk engasjement.
I forlengelsen av dette er det et spørsmål som har opptatt meg en del: Det finnes enere i samtiden som vi ikke ser! Som er så annerledes at de bryter med våre tilvante forestillinger - og hvor det først er ettertiden som yter dem full rettferdighet. I sin natur er de så annerledes - og ofte kontroversielle - derfor er det vanskelig å fange dem opp med priser og hedersbevisninger som den vi deler ut i dag. Men vi vet at de finnes der ute. Hvem er de? Hvilke tanker er det de forfekter? Og hvordan skal vi oppdage dem?

Det var en artikkel jeg kom over nylig som fikk meg til å tenke på dette. Og jeg håper dere vil være med meg på et ørlite sveip tilbake i historien. Artikkelen handlet om Leonardo da Vinci. De fleste vil kjenne til ham som en av historiens mest lysende genier. Hans fremste nyskapning bestod i at han gikk til kildene og studerte naturen - han kopierte ikke bare de tidligere mesterne. F eks dissekerte han i all hemmelighet de døde, han tegnet omhyggelig ned det han fant, lagde skisser med større anatomisk presisjon enn noen hadde gjort før ham, og i århundrer ble hans skisser brukt i lærebøkene i anatomi. På andre områder benyttet han samme empiriske fremgangsmåte - noe ganske nytt i samtiden. Og det var de som skjønte at en stod overfor en lysende begavelse. Men samtidig ble han kritisert og latterliggjort Og hvorfor? Fordi hans klassiske skolering var ytterst mangelfull - han hadde brukt lite tid på studier av de store klassikere som Platon og Aristoteles. Denne kritikken har Leonardo skrevet om - og den gikk ikke så rent lite inn på ham. Imidlertid sa han selv at det var liten vits i å se bakover på det gamle og utdaterte - tiden var kommet til å vende blikket fremover og forske og studere naturen! Men forfatteren av den nevnte artikkelen kastet fram en helt ny hypotese - og hun underbygget den ganske godt.