Snublesteiner

Holocaust minnesmerke i Berlin

Mange krigsminnesmerker er laget rundt i Europa etter annen verdenskrig. Pompøse skulpturer, og store byggverk i stein, betong og metall er reist. Ikke minst i de tidligere "Østblokklandene". De fleste monumentene har sin egen bakgrunnshistorie, og de er formet ut fra de ulike kunstneres ståsted i forhold til krigen.

Holocaustminnesmerke i BerlinEt av minnesmerkene, Holocaust Memorial, like ved Brandeburger Tor i Berlin, har vakt stor oppsikt. Den amerikanske arkitekten Peter Eisenman har tegnet minnesmerket, som skal gi en forestilling av et system, der den menneskelige forankringen er gått tapt.
Minnesmerket består av 2.711 sementklosser plassert på et ujevnt underlag over et område på 19.000 kvadratmeter.  Du kan spasere inn mellom sementklossene i Holocaust Memorial fra alle fire sider. Inne i gangene er det ingen skilt eller andre anvisninger. Klossene varierer i høyder mellom 0,2 og 4,8 meter. Hele minnesmerket er designet for å skape en forvirrende og urolig atmosfære for de besøkende. Monumentet er tenkt som et "stillhetens sted" som skal mane til ettertanke.

De som besøker stedet skal føle at de går i et øde landskap, samtidig som det også kan symbolisere jødenes situasjon i gettoene. Det er et merkelig monument, hvor du iblant kan føle at de store steinblokkene velter over deg, og kveler deg.

Det mer lavmælte prosjektet ”Snublesteiner” står i sterk kontrast til Holocaust Memorial.
I 1993 fikk den tyske kunstneren Gunter Demnig ideen til prosjektet "Stolpersteine" - snublesteiner. Kunstnerens visjon er at de 10 x 10 x 10 cm store steinene skal være kunst i det offentlige rom. Hver stein er en minneplate i messing. Demnig støper dem selv ned i fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde inntil de ble deportert og drept.

Gunter Demnig uttrykker det på denne måten: Et menneske er først glemt når vedkommendes navn er glemt, og hvis vi tillater oss å glemme dem som ble drept, fullfører vi nazistenes ugjerninger og deres mål om utryddelse. Ved å huske individene minner vi hverandre på både hva som en gang foregikk, og samtidig fortsetter vi å markere at menneskeverd er uvurderlig og ukrenkelig.

Flere enn 25.000 steiner er plassert ut. De fleste i Tyskland, men også Belgia, Italia, Nederland, Polen, Tsjekkia og Ukraina, Ungarn, Østerrike, har fått minnesteiner. I 2012 har også flere norske byer blitt innlemmet i prosjektet.

De første 7000 steinene laget kunstneren selv, men da prosjektet ble kjent, og etterspørselen økte, måtte han sette bort fremstillingen. I teorien kan hvem som helst bestille en snublestein, den koster 95 euro, men etterspørselen er større enn fremstillingskapasiteten. Steinene produseres for hånd, omsorgsfullt og med ettertanke.
Navnet, fødselsdatoen, datoen da vedkommende ble deporter og datoen da personen ble drept i nazistenes konsentrasjonsleir står på steinen. Man står plutselig overfor en enkeltskjebne og ikke lenger den store massen som ble utryddet. Perspektivet blir helt annerledes.

Møter også motstand

Demnigs kunstprosjekt har også blitt kritisert. At snublesteinene blir støpt ned i bakken, slik at folk kan tråkke på ofrenes navn, førte til debatt. i München endte det med at prosjektet ble stoppet.

Andre mener derimot at kunst skal yte motstand mot det tilvante. Forbipasserende som oppdager steinene blir bevisst på at Holocaust også fant sted akkurat der de i øyeblikket befinner seg.

Slik fungerer snublesteinene på tre nivåer: Som en gravskrift over et individ, som en påminnelse til et lokalsamfunn, og som et europeisk nettverk som lar oss huske krigens betydning for dagens Europa.