Ett tidsvitne fra Ravensbrück har gått bort, Magnhild Bråthen
Det er et viktig prinsipp for meg å fortelle det jeg selv har opplevd. Andre som satt i Ravensbrück kan ha hatt en annen oppfatning og opplevelse av mange av de ting som skjedde der. Men for meg er det viktig at jeg er korrekt i min framstilling, og at det jeg sier kan dokumenteres.
Hver eneste en av oss har ansvar for de handlinger vi gjør og hva vi sier. Jeg var en av de heldige som slapp fra Ravensbrück med livet i behold. Og jeg føler at jeg har en plikt i forhold til dem som ikke kom hjem, å fortelle min historie. Som en motvekt mot menneskeforakt og nynazisme.
Det var tidsvitnet Magnhild Bråthen som sa det slik i en samtale vi hadde.
Tusenvis av norske skoleelever fikk høre hennes lavmeldte fortelling om tiden hun satt som fange i den beryktede kvinneleiren Ravensbrück i Tyskland.
Vi som var så heldige å få reise sammen med henne, sitter igjen med mange gode minner fra en kvinne som var unik på mange måter. Hun var ikke den som brukte de store ordene, eller den som trakk fram de brutale opplevelsene hun kunne se tilbake på.
I leiren hadde hun vært et muntrasjonsråd på brakka, ikke minst når hun satt i køya si og jodlet av full hals. For Magnhild var det viktig å ha en klar balanse i sin fortelling, og derfor fortalte hun oss også gjerne om de solstreifene hun hadde sett.
Hun gjennomførte nesten hundre turer tilbake til konsentrasjonsleiren, som frarøvet henne ungdomsårene. Hennes fremste mål var å dele sine dyrekjøpte erfaringer med norske ungdommer, og gi dem innsikt i hva som skjer når menneskeverdet settes til side.
I fjor dro hun tilbake til Ravensbrück for å markere at det var 70 år siden frigjøringen av de tyske konsentrasjonsleirene, og så sent som i desember var hun igjen med på en reise som tidsvitne, for å fortelle om opplevelsene sine i tysk fangenskap.
Hennes planer for dette året var å fortsette med turene, men slik skulle det ikke bli. Tirsdag 1. mars døde hun, 91 år gammel.
Magnhild har gått til en velfortjent hvile, men hennes historie vil leve videre i neste generasjoner. Hun hadde en egen evne til å oppnå tillit fra skoleelevene, og mange av dem vil se tilbake på positive samtaler med kvinnen som fikk betegnelsen ”Eplekarten i Ravensbrück”.
I Aktive Fredsreiser har et våre siste tidsvitner gått bort, og vi lyser fred over Magnhilds minne.
Ansatte og reiseledere i Aktive Fredsreiser