Kunnskapsministerens støtteerklærling
Oslo, 03.04.19
Uttalelse – kunnskapsreiser til tidligere konsentrasjonsleire
Foto: Marte Garmann
Mange skoler velger å legge til rette for at elever kan reise til tidligere konsentrasjonsleire. Uansett hvor god undervisningen er i klasserommet, er det ikke lett å ta inn over seg rekkevidden av Holocaust og folkemordet på jøder, romfolk og mange andre grupper under annen verdenskrig.
I mange år har "tidsvitner", folk som hadde overlevd opphold i konsentrasjonsleirer, vært med ungdom på disse turene. De fleste tidsvitnene er nå borte, men heldigvis finnes det intervjuer som gir et visst innblikk i livet i konsentrasjonsleirene. Det er likevel noe helt annet å se leirene med egne øyne. Å besøke leirer som Auschwitz – Birkenau i Polen og Sachsenhausen og Ravensbrück i Tyskland, kan bidra til at elevene forstår hva mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre. Leirene er et dystert minne om resultatet av hat, fremmedgjøring og gruppetenkning.
Det er dyrt å reise på skoletur helt til Tyskland eller Polen. Derfor har Stortinget nå øremerket 15 millioner kroner årlig til slike skoleturer, som en del av handlingsplanen mot antisemittisme. På denne måten kan vi bidra til at flere skal få mulighet til å reise på klasseturer til minnestedene fra det som skjedde under andre verdenskrig. Det kan lære elevene mye om temaer som antisemittisme, menneskerettigheter og menneskeverd.
Reisene til konsentrasjonsleirene kan være et viktig supplement til skolens øvrige arbeid for bl.a. å bekjempe gruppebaserte holdninger som rasisme, antisemittisme, antisiganisme og nynazisme. For å få godt utbytte slike skoleturer, er det viktig at skolen setter av tid til for- og etterarbeid slik at elevene får en mulighet til å fordøye inntrykkene.
Det er også viktig at grusomhetene fra andre verdenskrigs grusomheter blir sett i en større sammenheng. Også i nyere tid finnes det dessverre eksempler på både politiske, etniske og religiøst begrunnede massakre, terrorhandlinger og folkemord. Dette skjedde blant annet i Kambodsja på 1970-tallet, i Rwanda, Bosnia og Nord-Irak på 1990-tallet, og i Sudan på 2000-tallet. Terroren som rammet Norge 22. juli 2011, viser at ekstremisme og forakt for menneskeliv også kan oppstå her i Norge. Kunnskap om det som har skjedd i historien er viktig for å forebygge at lignende ting kan skje igjen.
Hilsen
Jan Tore Sanner
Kunnskaps- og integreringsminister