Den 10. desember 1948 ble FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt, og dagen har vært en internasjonal merkedag siden 1950. I år markeres 60 års dagen for signeringen av menneskerettighetserklæringen, og jubileet har blitt feiret gjennom hele året, over hele verden.

Universelle rettigheter
Ved signeringen av menneskerettighetserklæringen i 1948 ble menneskerettighetene gjort universelle, det vil si at de gjelder for alle mennesker i hele verden. Allikevel er det ofte slik at det er de menneskene som aller mest trenger beskyttelse av menneskerettighetene, som ikke vet at de eksisterer. Derfor er det fremdeles viktig å drive opplæring og informasjon om menneskerettighetene.

For Aktive Fredsreiser er 10. desember og den internasjonale menneskerettighetsdagen en av årets viktigste markeringer. Vi arbeider for fred og ser på innfrielsen av menneskerettighetene som sentralt for å oppnå internasjonal, og varig, fred.

FNs tusenårsmål og menneskerettighetene
En sammenkobling mellom FNs tusenårsmål og de universelle menneskerettighetene gjør det lettere å fokusere på de rettslige forpliktelsene landene har etter de internasjonale avtalene om menneskerettigheter. Vanligvis har de sivile og politiske rettighetene, som stemmerett, ytringsfrihet og rettssikkerhet fått størst oppmerksomhet blant menneskerettighetsaktivister og andre organisasjoner. FNs tusenårsmål bidrar til å sette de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene, som mat, utdanning og helsetjenester på den internasjonale dagsordenen. 

Ved å legge vekt på utvikling som en egen menneskerettighet, gjøres Tusenårsmålene til en målestokk for hvor godt menneskerettighetene beskyttes i det internasjonale samfunnet. På denne måten viser ikke målene bare hvor godt verden er i stand til å takle fattigdomsproblemet, men også hvor godt gjennomføringen av de forskjellige menneskerettighetene fungerer.

Men som tidligere nevnt, langt fra alle mennesker vet hvilke rettigheter de har krav på i lys av å være menneske.

Lær om menneskerettighetene!
10. desember i år markerer inngangen til det internasjonale tiåret for å lære om menneskerettighetene. Ved å bli med på Aktive Fredsreisers skoleturer til Tyskland, Polen og Tsjekkia eller noen av Aktive Fredsreisers andre temareiser, får man innsikt i hvordan menneskerettighetene har blitt overholdt både i historien og i verden i dag.

Målsettingen er å motivere turdeltakerne til å ta ansvar og skape holdninger som kan være med på å gjøre verden til et bedre sted. I denne sammenheng er kunnskap om menneskerettighetene et viktig bidrag.   

Kjenn dine rettigheter

I tillegg kan du ta Aktive Fredsreisers menneskerettighetskurs på våre nettsider

Angår menneskerettighetene deg?
Menneskerettighetene er med på å bestemme min og din virkelighet. De angår oss alle fordi de handler om det vi har rett til som enkeltindivider og behandler oss ikke forskjellig på bakgrunn av nasjonalitet, etnisitet, religion eller sosial tilhørighet.

Menneskerettighetene forplikter makthavere til å respektere deg og verdsette ditt unike liv. Du tilhører mer enn en type sosial gruppe, og har mer enn en identitet. Noen typer tilhørighet er du født inn i, for eksempel familie, nasjonalitet og seksuell legning. Andre identiteter har du selv valgt, for eksempel musiker, poet, idrettsutøver, politiker, prest. Andre identiteter igjen kan være påtvunget av ytre omstendigheter, for eksempel flyktning, minoritet, eller rullestolbruker. Menneskerettighetene skal sikre din rett til å være den du er, med din egen kombinasjon av identiteter - selv om du måtte være helt forskjellig fra alle andre.

Du har rett til å være det du er og det du ønsker å være - så lenge det ikke går på bekostning av andres rett til å være det de er.

Som menneske er du avhengig av andre. Du holder også selv litt av andres liv i dine hender. I dette ligger både makt og ansvar. Du har makt til å ødelegge for et annet menneske, og derfor ansvar for ikke å gjøre det. Du har også makt til å hjelpe et annet menneske, og derfor ansvar for å gjøre det.

Individualisme betyr at du er fri til å bestemme over ditt eget liv. Men har du frihet til å ta egne avgjørelser, har du også plikt til å ta ansvar for dem. Frihet til egne rettigheter og ansvar for andres rettigheter er altså to sider av samme sak. Individualisme betyr derfor ikke, som noen tror, at du er fri fra plikt og ansvar. Dette er egoisme, og stikk i strid med menneskerettighetene. Individualisme betyr heller at du har frihet til å kjempe imot når dine eller andres rettigheter blir krenket.

I Norge i dag er menneskerettighetene realisert i ganske stor grad. Men vi må ikke ta dem for gitt. I mange år har mennesker blitt motarbeidet, forfulgt og drept fordi de kjempet for menneskerettighetene. Mange steder i verden blir de det fremdeles.

Menneskerettighetssituasjonen i et samfunn kan måles etter hvordan det står til med de som har minst makt: barn, flyktninger, krigsofre, syke, funksjonshemmede, minoriteter etc. Alle kan vi på et eller annet tidspunkt i livet havne i en av disse gruppene, og få ekstra behov for at andre tar vare på våre rettigheter. Derfor er arbeidet med menneskerettighetene noe vi gjør for fremmede mennesker langt borte, og for oss selv og våre nærmeste.
Derfor angår menneskerettighetene deg.

Lær mer om menneskerettighetene ved å ta Aktive Fredsreiser menneskerettighetskurs.

”Det må være forbudt for norske bedrifter å tjene penger på menneskerettighetsbrudd” skriver Erling Borgen.