|
<<
1 -
2 -
3 -
4 -
5 -
6 -
7 -
8 -
9 -
10 -
11 -
12
>>

Kriger
Vi
har hatt mange kriger,
Så hvorfor kan ikke folk lære?
De har alle ført til det samme -
Sorg - hat - sinne og i tillegg redsel
Jeg
blir selv redd - redd for verden,
Hvordan vil det gå dersom ingen lærer.
Det er ikke bare selve krigen,
Men tiden etterpå i tillegg.
Tenk
på ofrene - de stakkars ofrene -
Mistet familie - venner - verdigheten.
Tenk om du må gå -uten å dusje,
Samme klær, soldater på alle kanter.
Venner familie, hvor er de?
Du
vet ikke, - tenk på dette.

Jeg kan ikke skrive
Jeg
kan ikke skrive uten blod, Uten blod og styrke
Min sjel gløder
Og mitt hjerte brenner
Det
brenner etter lengsel av kjærlighet og glede.
Det kjennes som om overkroppen min
Blir
skrapt bort av en skarp kniv.
Jeg
sitter her alene,
Alene med mine rødfargede tårer.
Det føles som om jeg
Blir druknet i mitt eget blod Blodet som vasker
bort
Sjelens
sorg og glede.
Alene sitter jeg her igjen,
Men klarer ikke å skrive.

Det
å sette ting utenfor seg selv
Det handler om å tenke på mennesker
Som tall,
se et liv
Som statistikk.
Det handler om å ikke tenke på en sjel -
Som en sjel..
Det handler om å blokkere alle
Følelser
Kjærlighet til disse menneskeliv
Tonnevis med skjebner
Sjelediagram...
Det handler om kulde,
Bitende frost.
Det å ha døden til arbeidskollega.
Det handler om å være i stand til å
Utrydde
Bare for å utrydde.
Det handler om hat
Om evnen til å distansere seg
Fra menneskeverdet
Skrevet av på bussen av Ingrid Askvik (15 år) 5943 Austrheim

De
tause vegger i gasskammeret
De tause vegger i gasskammeret, har sett
mye
De har sett ondskap.
Disse vegger er ikke nye,
Gamle vitner til uendelige tap.
Disse vegger vet alt.
Mer enn vi noen gang vil få vite.Disse vegger har sett utryddelse
av jordens salt.
De har sett øyne forsvinne i det hvite.
Disse tause vegger ønsker og håper -
Et håp vi også bør bære:
Det å slippe
flere slike brølende tåper.
At mennesket en gang av dette skal lære.
Skrevet på bussen 29/9-00 av 15-årige Ingrid Askvik fra Austrheim

Ravensbrück
På en måte var dette det sterkeste.
Det som føltes som det verste.
Bildene på veggen kunne vært meg.
I denne leiren begynte jeg å forstå>
Stykkevis - ikke fullt ut.
Som en klok mann engang sa:
"Vi ser som i et speil, i en gåte".
Han sa så mye..
Størst av alt er kjærligheten
Skrevet av 15-årige Ingrid Askvik fra Austrheim på bussen
fra Ravensbrück 29/9-00
<<
1 -
2 -
3 -
4 -
5 -
6 -
7 -
8 -
9 -
10 -
11 -
12
>>
|