Albert Godat (1902)
Alfred Gobat mottok Nobels fredspris i 1902 for sitt arbeid for internasjonal voldgift og fredelig løsning av konflikter gjennom folkerett og internasjonalt samarbeid.
Begrunnelse
Kort om
Han engasjerte seg politisk og ble valgt inn i parlamentet i Bern samtidig som h an ble undervisningsminister i delstatsregjeringen. Hans politiske engasjement gjorde det senere mulig for ham å tre inn i rikspolitikken som igjen førte ham inn i det internasjonale fredsarbeidet. "Den interparlamentariske union" ble hans arena for fredsarbeidet og han fikk i stand interparlamentariske grupper der slike ikke fantes. Han fungerte som bindeledd mellom parlamentarikerne og han samlet og distribuerte litteratur om fredsarbeid. Alt Gobats arbeide var ulønnet. Han sto midt i fredsarbeidet da han døde.
I ett større perspektiv
Alfred Gobats arbeid bidro til å styrke ideen om at folkevalgte representanter har et særskilt ansvar for å fremme fred og dialog på tvers av landegrenser. Gjennom sitt engasjement i Den interparlamentariske union var han med på å legge grunnlaget for internasjonalt samarbeid mellom parlamenter – en tanke som senere har fått stor betydning i internasjonal politikk og diplomati.
Hva kan vi lære av Albert Godat?
Gobats liv viser hvordan politisk deltakelse, samarbeid og kunnskapsdeling kan brukes som virkemidler i fredsarbeid. I stedet for militær makt arbeidet han for dialog mellom folkevalgte og for å spre kunnskap om fredelige løsninger. Dette perspektivet er fortsatt aktuelt i en verden preget av konflikter og internasjonale spenninger.