Theodore Roosevelt (1906)
Theodore Roosevelt er en av de mest sammensatte Nobelprisvinnerne i fredsprisens historie. Han var kjent som en kraftfull politiker, militærbygger og nasjonal leder – men fikk Nobels fredspris for sitt diplomatiske arbeid. I 1905 tok han initiativ til fredsforhandlinger mellom Russland og Japan, en konflikt som truet stabiliteten i Øst-Asia og Europa.
Prisen viser at fredsarbeid ikke bare utføres av pasifister, men også av maktpersoner som velger diplomati fremfor videre krig.
Begrunnelse
Kort om
Roosevelt ble født i New York i 1858 og var et sykelig barn. Men faren var en velstående bankmann og han fikk privatlærere som tok seg av ham på beste måte.
I 1880 ble han uteksaminert fra Harvard University med gode resultater og samme år kastet han seg inn i politikken og ble valgt inn i New Yorks lovgivende forsamling for det republikanske partiet. I 1897 ble han headhuntet til stillingen som undersekretær i marinen, og etter noen vellykkede militæroperasjoner ble han valgt til guvernør i New York. Han ble visepresident for McKinley som ble myrdet av en anarkist, og plutselig var Roosevelt president, bare 42 år gammel. Roosevelt så ikke på seg selv som en undertrykkende imperialist. Etter hans mening hadde USA plikt og rett til å dominere, utvikle og forbedre forholdene for folk som kom under amerikansk styre. Bare slik kunne de løftes opp på et sivilisert nivå mente han. Han erklærte at USA ikke bare forbeholdt seg rette til å holde europeiske makter borte fra det amerikanske kontinent, men også at USA hadde rett til å gripe inn i Latin-Amerika dersom statene der ikke klarte å styre seg selv etter siviliserte regler. Da Roosevelt i 1906 ble foreslått til fredsprisen var det for sin innsats som fredsmekler mellom Russland og Japan om det kinesiske marked.
Det var første gang prisen gikk til en statsmann og dette var mye omstridt. Det var en utbredt oppfatning at fredsprisen til Roosevelt ville fått Alfred Nobel til å vende seg i sin grav. Det er sannsynlig at norske utenrikspolitiske interesser spilte en rolle for at Roosevelt fikk prisen.
Er det noe vi kan lære i dag?
Theodore Roosevelt utfordrer det tradisjonelle bildet av hva fredsarbeid er. Han viser at fred ikke alltid skapes av idealister alene, men også kan komme som resultat av politisk makt brukt på en ansvarlig måte.
Vi kan lære at:
diplomati kan være et alternativ selv midt i harde maktkonflikter
-
ledere har et valg mellom eskalering og forhandling
-
fredsarbeid noen ganger handler om å stanse krig, ikke å avskaffe militærmakt
-
internasjonal megling kan få stor betydning, selv når motivene er sammensatte
Samtidig minner Roosevelt oss om at fredsprisen ikke alltid belønner moralsk renhet, men ofte konkrete handlinger som reduserer lidelse og konflikt.
I større perspektiv
Tildelingen av fredsprisen til Roosevelt åpnet for en bredere tolkning av Nobels testament. Den viste at prisen også kunne gå til statsmenn som brukte sin posisjon til å skape midlertidig fred i en urolig verden – selv om deres øvrige politikk var omstridt.
Dette gjør Roosevelt til en av de mest debatterte fredsprisvinnerne i historien – og nettopp derfor en viktig prisvinner å diskutere.