Elihu Root (1912, ble utdelt i 1913)
Elihu Root var en amerikansk jurist, politiker og diplomat som arbeidet for å styrke internasjonal rett og fredelig konfliktløsning. Han mottok Nobels fredspris for sitt arbeid med folkerett, internasjonale domstoler og diplomati.
Begrunnelse
Kort om
Elihu Root representerer en type fredsprisvinner som kombinerte maktpolitikk med juridisk og institusjonelt fredsarbeid. Som forsvarsminister, utenriksminister og senator hadde han stor innflytelse på USAs utenrikspolitikk i en periode der landet vokste frem som global stormakt.
Fredsprisen for 1912 ble tildelt ham for hans innsats for å utvikle internasjonale rettsordninger og for å fremme samarbeid mellom stater gjennom diplomati fremfor militær konfrontasjon.
Root var forsvarsminister under både Mckinley og Roosevelt. Han støttet arbeidet med å få til en permanent internasjonal domstol i Haag. McKinley, Roosevelt og Root mente at "sivilisterte" stater som USA, hadde plikt og rett til å oppdra og utvikle "usiviliserte" folk til demokrati etter USAs modell. De hevdet å ha edlere motiver enn de europeiske kolonimakter. I årene som utenriksminister arbeidet Root særlig for å bedre forholdet mellom USA og de latinamerikanske landene. Han arrangerte fredskonferanser med latinamerikanske stater. I 1909 trakk Root seg fra regjeringen for å la seg velge som senator for staten New York. Han ble medlem av Haag-domstolen, og ville at den skulle bli en fast juridisk domstol som dømte etter folkeretten.