Karl Hjalmar Branting (1921)
Karl Hjalmar Branting var Sveriges statsminister og en sentral skikkelse i arbeidet for fredelig konfliktløsning etter første verdenskrig. Han mottok Nobels fredspris for sitt arbeid for demokrati, nedrustning og internasjonal voldgift.
Begrunnelse
Kort om
Karl Hjalmar Branting representerer den sosialdemokratiske fredstradisjonen i Norden. Som politiker og statsminister arbeidet han for demokratiske reformer hjemme, samtidig som han engasjerte seg sterkt i internasjonalt fredsarbeid.
Fredsprisen i 1921 anerkjente hans innsats for å løse konflikter gjennom voldgift og for å styrke Folkeforbundet som et redskap for fred i Europa etter første verdenskrig.
Branting gikk på privatskole og studerte senere naturvitenskap samtidig som han engasjerte seg i sosiale og politiske spørsmål.
Klasseskillene var store i Sverige på denne tiden. På en reise til kontinentet i 1883 møtte han ledende europeiske sosialister. Han ble fenget av tanken om et rettferdig samfunn kjempet frem gjennom alminnelig stemmerett og fredelige reformer. Han gav opp sin vitenskapelige karriære og begynte som journalist og redaktør i avisen "Sosialdemokraten". Han fikk i stand Sveriges første sosialdemokratiske parti hvor partiprogrammet blant annet inneholdt stemmerett, åtte timers arbeidsdag, gratis utdannelse og avskaffelse av statskirken og den stående hæren. Branting var ikke pasifist men mente at utgifter til forsvaret gikk på bekostning av sosiale reformer. Sverige burde greie seg med et hjemmevern. Branting ble valgt inn i nasjonalforsamlingen samtidig som Sveriges forhold til Norge ble spent. Norge ønsket å oppløse unionen med Sverige og føre egen utenrikspolitikk. Mange fryktet krig mellom de to landene. Branting støttet Norges rett til å gå ut av unionen og talte mot krig og for at konflikten skulle løses gjennom mekling. i 1922 ble han medlem av Folkeforbundets råd og utmerket seg som fredsmekler i internasjonale konflikter.