Arthur Henderson (1934)

Begrunnelse

Kort om

Nobels fredspris i 1934 ble tildelt Arthur Henderson, en sentral skikkelse i britisk arbeiderbevegelse og internasjonal politikk i mellomkrigstiden. Henderson kombinerte sosialt engasjement med et sterkt internasjonalt fredsarbeid, og arbeidet målrettet for å gjøre diplomati og kollektive løsninger til alternativer til krig.

Henderson var fattiggutten fra Glasgow som endte opp som landets utenriksminister. Da faren døde måtte den 12 år gamle gutten begynne å arbeide på et jernstøperi.

Som 18-åring meldte han seg inn i fagforeningen, og noen år senere ble han sekretær for foreningen. Slik begynte hans livslange innsats for britisk fagbevegelse som senere gav ham verv på regionalt og nasjonalt nivå. Henderson hadde et kristen livssyn og var opptatt av at evangeliets budskap måtte komme til uttrykk i aktive handlinger og trodde på en nær forbindelse mellom religion og politikk. Han engasjerte seg politisk og fikk ledende posisjoner i Arbeiderpartiet. I de første årene etter verdenskrigen var Henderson en ivrig talsmann for Folkeforbundet. Han deltok i utarbeidelsen av Genèveprotokollen om fredelig avgjørelse av internasjonale tvister som ble vedtatt av Folkeforbundet. Da Henderson ble utenriksminister tok han til orde for å styrke Folkeforbundets adgang til å straffe fredsbrytere med økonomiske og militære sanksjoner. Han tok initiativ til en nedrustningskonferanse og ble valgt til konferansens president.