Den internasjonale Røde Kors-komiteen (1944, utdelt 1945 )

Begrunnelse

Kort om

Andre verdenskrig satte en stopper for utdelingen av Nobels fredspris, og da den igjen kunne deles ut gikk den til de som under krigen hadde kunnet arbeide for menneskeligheten sak midt i alle grusomhetene.

I 1939 opprettet Røde Kors-komiteen et hovedkontor med underavdelinger i en rekke sveitsiske byer. Her arbeidet flere tusen frivillige. De samlet opplysninger som om krigsfanger og ble et bindeledd mellom disse og de pårørende. De formidlet brevkontakt og leverte pakker med klær, mat og medisiner fra de pårørende, regjeringer og hjelpeorganisasjoner. Det krevde et enormt transportapparat. De inspiserte fangeleirer for å undersøke om de krigførende overholdt krigsfangekonvensjonene. Frem til midten av 1942 avviste tyskerne enhver innblanding fra Røde Kors-komiteense side når det gjaldt de politiske fangene, med den begrunnelse at det var et politianliggende og ikke var omfattet av konvensjonen. Men noen sivile fanger fikk motta hjelp. I de leirene hvor mange fikk motta hjelp gikk dødeligheten sterkt ned. Røde Kors-komiteen medvirket også ved utvekslinger av krigsfanger mellom Tyskland og de vest-allierte i 1943 og 1944.

I ettertid har det kommet fram forhold ved Den internasjonale Røde Kors-komiteens virksomhet under andre verdenskrig som ikke var kjent for Nobelkomiteen da fredsprisen ble tildelt i 1944. På 1980-tallet ble det kjent at Røde Kors var informert om nazistenes systematiske utryddelse av jødene. I 1942 fattet organisasjonen et vedtak om å tie om dette.

Begrunnelsen var frykt for at en offentliggjøring kunne føre til represalier mot krigsfanger, true Røde Kors' adgang til fangeleirer eller utløse militære reaksjoner mot det nøytrale Sveits. I tillegg var det bekymring for at samarbeidet mellom Røde Kors og den sveitsiske regjeringen ville bryte sammen. Denne fortielsen har senere blitt erkjent og beklaget av Røde Kors.