Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (ICAN) (2017)

Begrunnelse

Kort om

ICAN ble etablert i 2007 som et globalt nettverk av frivillige organisasjoner med ett tydelig mål: å få atomvåpen forbudt gjennom internasjonal rett. Kampanjen bygde videre på erfaringer fra tidligere vellykkede forbud mot klasevåpen og landminer, der sivilsamfunnet spilte en avgjørende rolle.

I stedet for å fokusere på militær strategi og maktbalanse, valgte ICAN å rette oppmerksomheten mot de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Kampanjen dokumenterte hvilke ødeleggelser en kjernefysisk eksplosjon ville påføre mennesker, helsevesen, miljø og klima – konsekvenser ingen stat eller internasjonal organisasjon ville kunne håndtere.

Gjennom tett samarbeid med forskere, helsepersonell, overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki, og diplomater fra ikke-atomvåpenstater, bidro ICAN til å endre det internasjonale ordskiftet. Atomvåpen ble i økende grad omtalt som et humanitært problem, ikke bare et sikkerhetspolitisk spørsmål.

Dette arbeidet kulminerte i 2017 da FNs generalforsamling vedtok Traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW). Avtalen forbyr utvikling, testing, produksjon, lagring, bruk og trusler om bruk av atomvåpen. Selv om atommaktene ikke sluttet seg til avtalen, representerte vedtaket et normativt gjennombrudd i internasjonal rett.

Nobelkomiteen la vekt på ICANs evne til å mobilisere sivilsamfunnet på tvers av landegrenser og politiske skillelinjer, og på kampanjens betydning for å skape press nedenfra i spørsmål som tradisjonelt har vært dominert av stormakter og militære interesser.

Tildelingen av fredsprisen i 2017 understreket at arbeidet for nedrustning ikke bare handler om staters sikkerhet, men om menneskelig sikkerhet – og om ansvaret for å beskytte nåværende og fremtidige generasjoner mot eksistensielle trusler.