Sachsenhausen

Beliggenhet: Tyskland, 35 km fra Berlin
Etablert: 1938
Frigitt: 22 april 1945, av en del av Sovjet 47 Arme
Antatt antall ofre: 100 000
Sub-camps: 44 sub-camps og external kommandos

Denne leiren er med i de aller fleste turprogrammene i Aktive Fredsreiser. Og den ligger midt i et naturskjønt område snaue 35 km nord for Berlin.
Med over 100.000 myrdede fanger plasserer den seg blant de 20 verste utryddelsesleirene i naziregimet.
Sommeren 1935 startet man med å rydde vekk de første trærne i Kiefenwaldskogen. Raskt oppførte man en trebrakke og plasserte de første 50 politiske fangene i denne. De kom fra konsentrasjonsleiren Esterwegen.
Sachsenhausen skulle ifølge et brev fra Reichsführer-SS, Heinrich Himmler, gi plass ved massearrestasjoner i tilfelle det skulle bryte ut krig.
Da krigen sluttet i mai 45 hadde over 200.000 fanger fra 40 forskjellige land vært innom denne leiren. Det dreide seg om politiske fanger, jøder (spesielt etter novemberpogromene i 1938), romani, Jehovas Vitner, homoseksuelle, samt vanlige kriminelle. Det framgår av de omhyggelig førte listene som karakteriserer de leirene som lå i Tyskland. Omkring halvparten av fangene ble altså myrdet av nazistene.

Det var kun tre dansker som omkom av de 275 danske fangene i Sachsenhausen. Mens mellom 13.000 og 18.000 russere som kom til leiren høsten 1941 ble holdt utenfor registrering og ble myrdet tre måneder senere. (Ved nakkeskudd)
Sovjetiske fanger ble også myrdet ved hjelp av gassvogner, men i 1943 ble det bygget et eget gasskammer i Sachsenhausen.

Slavearbeidere

Her hadde fangene 14 timers daglig slavearbeid, med dertil tilhørende 4 timer på appellplassen. På appellplassen måtte de stå uansett værforhold. Og det fortelles at i løpet av en natt var det 430 fanger som frøs i hjel her.
Fangene arbeidet til daglig i rustningsindustrien, og bygging av motorveier, samt at de arbeidet på Oder-Havelkanalen.

Sachsenhausen tjente også som utdanningssenter for KZ-kommandanter og vaktmannskaper. Og leiren hadde ca 100 satellittleire. (Bl.a. teglsteinsfabrikken i Lehnitz

Etter frigjøringen ble leiren brukt som kaserne for soldater fra den Røde Hær.

Brakke 38

Denne brakken som i dag brukes som utstillingsbrakke ble bygd sommeren 1938, og var den første utvidelsen av leiren som hadde eksistert siden 1936.
Etter krystallnatten i november 1938 fylte man opp med 6.000 jødiske fanger. I brakkene som var beregnet på 140 fanger, presset man nå op til 400 mennesker. Brakke 38, 37 og 39 ble betegnet i leirspråket for "jødebrakkene". Disse brakkene beholdt sin funksjon fram til oktober 1942. Da ga Heinrich Himmler ordre til at alle jødiske fanger som var i konsentrasjonsleire i riksområdet skulle deporteres til utryddelsesleirene. Fangene fra Sachsenhausen ble sendt til Auschwitz.
Før dette hadde SS ved enkelte anledninger, systematisk utsatt jødene for mishandling. Bl.a. ved massemordaksjoner mot de jødiske fangene i leiren.
Etter deportasjonen til Auschwitz var det forholdsvis få jødiske fanger igjen, og de ble satt til å gjøre tvangsarbeide i spesialkommandoer der måtte jobbe med pass, klær, sko og verdisaker som var tatt fra de deporterte og drepte.

Deretter ble brakkene brukt for det meste til polske fanger, og fanger fra det okkuperte vestlige Europa som i denne brakken, blant disse en gruppe kvinnelige fanger som ankom våren 1945.
Sachsenhausen var etter krigen en spesialleir for Sovjet (1945.1950). Da ble brakkene for det meste brukt til kvinelige fanger.

I dag rommer brakke 38 utstilingen "Jødiske fanger i Sachsenhausen 1936 til 1945. Og utstillingen er foredelt over to etasjer.

Cellenbau

Det var bare 13 fanger som overlevde oppholdet her

Carl von Ossietzky

I Sachsenhausen satt også Nobels fredsprisvinner - Carl von Ossietzky. Han deltok i første verdenskrig som soldat, men etter dette tok han avstand fra krig og ble pasifist. Han ble redaktør for et radikalt magasin og fredssaken ble satt i høysetet. Han ble arrestert 1. november 1931 og dømt til 18 måneders fengsel på grunn av en avslørende artikkel om tysk oppbygging av ulovlig flyvåpen.
I 1933 ble han arrestert igjen etter riksdagsbrannen og ble satt i Sachsenhausen hvor han døde. I 1935 ble han tildelt Nobels Fredspris - noe som gjorde Hitler rasende, og tyske borgere ble etter dette nektet å motta Nobels Fredspris eller andre priser fra Nobelfondet..

Medisinske eksperimenter

Det foregikk en rekke avskyelige såkalte "medisinske eksperimenter" i Sachsenhausen. Fangene ble drept med gass, og med forgiftede prosjektiler. Noen ble sprengt med en ny type håndgranater for å se hvordan disse innvirket på menneskekroppen.
Andre fanger ble påført smertefulle brannsår ved hjelp av flytende fosforforbindelser, mens andre ble påført alvorlige sykdommer som for eksempel gulsott. (Også jødiske barn som ble overført fra Auschwitz ble brukt som forsøksobjekter under disse forsøkene.
En av de norske fangene - Edvard Eriksen fra Haugesund forteller at det ble implantert levende rotter i kroppen for å se hvordan de gnagde seg ut, og hodeskaller ble åpnet for å se hvordan hjernen fungerte etter hvert som de fjernet enkelte deler av den.
Etter hvert som krigen utviklet seg ble det påkrevende med medisiner mot blodforgiftning. I Sachsenhausen ble forskjellige preparater utprøvd på fangene. Det ble fremkalt blodforgiftning ved at man sydde inn skitt i sår. I løpet av noen dager utviklet det seg til blodforgiftning, og legene forsøkte da å behandle fangene med de nyutviklede preparatene - uten hell. De aller fleste fangene døde under store smerter, og de som overlevde ble krøplinger for resten av livet.
Helt på slutten av krigen ble det gjort eksperimenter med cyankalium på fangene. Dette virket jo helt meningsløst siden virkningen av dette stoffet allerede var velkjent, og SS-legen fra Sachsenhausen - Heinz Baumkotter ble spurt om nettopp dette under Nürnbergprosessen.
SS-legens svar var at noen av disse eksperimentene var gjort med tanke på å finne fram til et giftstoff som etter krigens tilbakeslag skulle gi topplederne innen naziregimet mulighet for smertefritt, og på kortest mulig tid unndra seg sitt ansvar og unngå rettsforfølgelse etter krigen.

Nordmenn i Sachsenhausen.

Fra nyttår 1943 fikk de norske fangene lov til å motta pakker.

Dagligliv i leiren.

Med til det enorme trekantområdet hørte også "Bauhof" og "Industrihof" med sine forskjellige verksteder. IG Farben, Siemens, AEG, Heinkel, DEMAG og andre store tyske konserner sikret seg en økning i våpenkonsentrasjonen ved å utnytte konsentrasjonsleirfangene på det groveste. Spesielt etter det tyske nederlaget ved Stalingrad.
Fangene ble satt til å produsere tilintetgjørelsesmidler og anlegg som Cyklon B, krematorieovner og annet utstyr til leirene, og de ble også brukt til å produsere hemmelige våpen. Industrimannen Ferdinand Porsche anmodet for eksempel Himler om 3.500 fanger nettopp til dette formålet

"Schuläuferstrecke"

På den "skoprøvningsbanen" måtte fangene prøve holdbarheten på bl.a. tyske militærstøvler. Banen var anlagt rundt appellplassen, og inneholdt ni forskjellige slags underlag, som asfalt, betong, pukkstein, vann, gjørme osv. Fangene måtte marsjere i alt 42 km hver dag. Mange av de norske fangene fikk ofte dette som sin første "jobb". Blant de som marsjerte var det også en egen straffekommando. De var i tillegg utrustet med en ekstra sekk som kunne veie fra 15 til 40 kg. Mange av dem døde under denne marsjen.

Station Z

Denne lå i tilknytning til Industrihof og var et masseutryddelsessted hvor bl.a. 18.000 sovjetiske krigsfanger ble regelrett myrdet.
Selve Station Z var et tilintetgjørelsessted hvor man henrettet fangene ved et spesielt nakkeskuddsanlegg og gasskammer med krematorieovner. Nazibødlene kalte stedet for stasjon Z fordi Z er den siste bokstaven i det tyske alfabetet.
Nakkeskuddanlegget ble utviklet i leiren av SS i 1941. Fangene ble sendt inn en etter en til en fingert legeundersøkelse hvor de bl.a. skulle veies og måles. De ble stilt opp etter veggen for høydemåling. På den andre siden av veggen sto en SS-mann klar med revolveren og skjøt den intetanende fangen.
For å nøytralisere lyden av revolverskuddet ble det spilt høy musikk. Vinteren 1941/42 ble 18.000 sovjetiske krigsfanger tatt av dage i Sachsenhausen ved nakkeskudd. (Ottosen bok Natt og tåke)

Det anslås at ca 100.000 mennesker ble myrdet i Station Z. En dødsfabrikk som omsatte Hitlers motto i praksis: "Vi vil utvikle en teknikk til avfolkning."
Etter at leiren var befridd fant undersøkelseskomisjonen tønner med hår - bare 50 m fra krematoriet. Dette var hår fra drepte fanger, og av dette skulle det lages sko til ubåtmannskapene og filtstrømper til jernbanepersonell.
I samme område fant man også tannproteser og gull fra tennene, samt to 27 kubikkmeter store kasser med menneskeknokler og aske etter myrdede fanger.
Ved slutten av januar 1945 forsøkte SS å fjerne sporene etter myrderiene, og de rakk å kaste 9 tonn i Hohenzollerkanalen ved Klinker Werke.

Evakuering

Da leiren skulle evakueres ble det innkalt til et møte i regi av Heinrich Himmler. Her ble det bestemt at alle fangene skulle likvideres ved luftangrep, artilleriild og gass. Alt skulle ødelegges. Dette var ingen enkel oppgave fordi det var umulig å oppdrive fly, bomber og artilleri. Bruk av gass ville mest sannsynlig drepe innbyggerne i byen like ved, og i stedet for fangene. Og man måtte derfor velge andre løsninger. På denne tiden var det over 47.000 fanger i leiren. Av disse var det ca. 2.000 norske, og noen hundre danske fanger.
Det var mulig å skaffe troppestryker som kunne påta seg oppgaven med å skyte alle fangene, men da var problemet - hvor skulle de gjøre av alle likene?
I løpet av 20. - 22. februar 1945 ble over 4.000 av de såkalte farlige fangene likvidert og brent.
Mens man holdt på å utslette leiren kom ordren fra Himmlers kontor for de hemmelige tjenestene at de norske og danske fangene skulle utleveres til Sveriges Røde Kors

I tidsrommet 19. til 21. april 1945 blir Sachsenhausen evakuert, og rundt 33.000 fanger blir sendt ut på dødsmarsj.
Da leiren blir frigjort av den Røde Arme 6 dager senere finner de ca 3.000 overlevende fanger.

De Hvite Bussene

Ifølge Niels Christian Ditleff ble 2.200 fanger hentet av de Hvite Bussene i Sachsenhausen. Det var 1.942 nordmenn, 217 danske og 2 svenske krigsfanger I første omgang ble de fraktet triel Neuengamme. Det var Keindl som var leirkommandant på den tiden og han prøvde å holde til et par av fangene. Blant andre kaptein Dæhli. Det var han som hadde hatt kommandoen på Oscarsborg festning da Blüchher møtte sin skjebne i Drøbak-sundet. Imidlertid ble Dæhli befridd av den 7. amerikanske arme.