MacBride ble født i Paris i 1904, men faren var ivrig irsk nasjonalist. I 1917 meldte han seg til tjeneste for "The Irish Republican Army" - IRA, og i 1936 ble han militærleder i IRA, men året etter trakk han seg ut på grunn av politisk uenighet. MacBride helte mot sosialismen, mens andre ledere markedsførte ekstreme nasjonalistiske synspunkter og sympatiserte med Hitler. Etter en kort politisk karriære engasjerte MacBride seg i grunnleggelsen av Europarådet og utarbeidelse av den europeiske menneskerettighetserklæringen. Som dyktig jurist og ekspert på internasjonal lov ble han etter hvert mest kjent som internasjonal menneskerettighetsforkjemper. I 1961 var han en av stifterne av Amnesty International (som fikk fredsprisen i 1977), som arbeidet for frigivelse av politiske fanger. MacBride hadde kjennskap til deres situasjon fra egne fengselsopphold og fra arbeidet for dømte IRA-medlemmer. Han ble formann i Amnesty frem til 1974.