Auschwitz III-Monowitz

Auschwitz III-Monowitz

Auschwitz III, også kalt Buna eller Monowitz, var en av de viktigste leirene i Auschwitz-systemet. Leiren lå omkring seks kilometer øst for Auschwitz I, ved byen Monowice, som på tysk ble kalt Monowitz.

Området ble valgt fordi det lå gunstig til for industri, med gode transportforbindelser, tilgang til vann og råvarer som kull, kalkstein og salt.

Den viktigste årsaken til plasseringen var likevel nærheten til Auschwitz-leirene og tilgangen på et stort antall fanger som kunne brukes som tvangsarbeidere.

IG Farben og Buna-Werke

Monowitz-leiren ble etablert i 1942 i tilknytning til det store fabrikkanlegget Buna-Werke, som ble bygget av det tyske industrikonsernet IG Farben.

Fabrikken skulle blant annet produsere syntetisk gummi og syntetisk drivstoff. Anlegget var viktig for den tyske krigsindustrien.

Også andre tyske industribedrifter etablerte virksomhet i området og benyttet fanger fra Auschwitz-systemet som tvangsarbeidere.

Tvangsarbeid i Monowitz

Fangene ble satt til hardt arbeid med blant annet planering av området, graving av grøfter, legging av kabler, veibygging og arbeid ved fabrikkanleggene.

Før Monowitz-leiren ble etablert, måtte mange av fangene gå eller transporteres fram og tilbake mellom Auschwitz og industriområdet. Etter hvert ble fangene innlosjert i selve Monowitz-leiren.

SS stilte fangene til disposisjon for IG Farben og andre industribedrifter, som betalte SS for arbeidskraften. Fangene selv mottok ingen ordinær lønn.

Arbeid under dødelige forhold

Fangene i Monowitz arbeidet under ekstremt harde forhold. De fikk for lite mat, arbeidsdagene var lange og vold, sykdom og utmattelse var en del av hverdagen.

Fanger som ble syke eller ikke lenger ble vurdert som arbeidsdyktige, kunne bli sendt bort fra Monowitz. Mange ble overført til Birkenau og drept.

Fangeantallet steg kraftig. I desember 1942 var det omkring 3 500 fanger i Monowitz. Sommeren 1944 var tallet kommet opp i mer enn 11 000.

Jevnlige seleksjoner

Syke og utslitte fanger ble jevnlig valgt ut og fjernet fra arbeidsstyrken. Mange ble sendt til Auschwitz-Birkenau, hvor de ble drept i gasskamrene.

Andre døde på sykestuen i Monowitz eller som følge av sult, sykdom, mishandling, henrettelser og de ekstreme arbeidsforholdene.

Den gamle artikkelen i Aktive Fredsreisers leirbibliotek oppgir at omkring 10 000 Auschwitz-fanger kan ha mistet livet som følge av arbeidet for IG Farben.

Forholdene i leiren

Brakkene i Monowitz var overfylte. Fangene fikk svært små matrasjoner og ble satt til tungt arbeid til tross for at mange var sterkt svekket av sult og sykdom.

Fabrikkledelsen krevde høy arbeidsproduktivitet og presset på for strengere kontroll når fangene ikke klarte å holde samme arbeidstempo som frie arbeidere.

Vold og fysisk avstraffelse ble brukt for å presse fangene til å arbeide mer.

Monowitz blir egen konsentrasjonsleir

I november 1943 ble Auschwitz III-Monowitz skilt ut som en egen administrativ konsentrasjonsleir.

SS-Hauptsturmführer Heinrich Schwarz ble kommandant for Monowitz og fikk også ansvar for en rekke av underleirene som var knyttet til industrivirksomheten i området.

Underleirene

Auschwitz III omfattet et stort nettverk av underleirer der fangene ble brukt i industri, gruver og andre former for tvangsarbeid.

Blant underleirene var Jawischowitz, Neu-Dachs, Fürstengrube, Janinagrube, Golleschau, Eintrachthütte, Sosnowitz, Lagischa og Blechhammer.

Se oversikt over underleirene til Auschwitz →

Allierte bombeangrep

De allierte gjennomførte flere bombeangrep mot IG Farbens fabrikkanlegg ved Monowitz i 1944.

Det første store angrepet fant sted 20. august 1944. Senere fulgte flere angrep mot industriområdet.

Evakueringen av Monowitz

Auschwitz III-Monowitz var i drift fram til januar 1945, da SS begynte å evakuere Auschwitz-komplekset før Den røde armés framrykning.

Fangene som var i stand til å gå, ble sendt vestover på dødsmarsjer og videre til andre konsentrasjonsleirer.

Kort tid senere ble Auschwitz-området frigjort av sovjetiske styrker 27. januar 1945.

Fanger i Auschwitz III

De siste registrene som omtales i den tidligere AF-artikkelen, viser at Auschwitz III og underleirene samlet hadde mer enn 35 000 registrerte fanger.

Den største gruppen befant seg i selve Monowitz ved Buna-Werke, men tusenvis av fanger satt også i underleirer knyttet til gruver, fabrikker og annen industrivirksomhet.