Belzec

Belzec

Belzec lå ved jernbanelinjen mellom Lublin og Lviv i det østlige Polen. Leiren ble opprettet høsten 1941.

Området hadde tidligere vært brukt i forbindelse med tvangsarbeid, blant annet til bygging av festningsanlegg og pansergrøfter. I 1942 fikk Belzec en ny funksjon som utryddelsesleir.

Ledelsen besto av et lite antall tyske SS-menn og annet tysk personell. Flere av dem hadde tidligere deltatt i nazistenes såkalte eutanasiprogram.

Belzec blir utryddelsesleir

De første gasskamrene ble oppført tidlig i 1942. I mars samme år begynte de systematiske deportasjonene av jøder til Belzec.

Transportene kom med jernbane. Ved ankomsten ble de deporterte fratatt penger, verdisaker og andre eiendeler før de ble ført videre inn i leiren.

De første store transportene kom blant annet fra Lublin, Lviv og andre områder i det østlige Generalguvernementet. Senere kom transporter også fra andre deler av Polen og fra flere europeiske land.

Gasskamrene

De første gasskamrene hadde begrenset kapasitet. Etter hvert som deportasjonene økte, ble det bygget større gasskamre som kunne ta imot langt flere mennesker samtidig.

Drapene ble gjennomført ved bruk av karbonmonoksid fra motoravgasser som ble ledet inn i gasskamrene.

Belzec var dermed en del av det nazistiske systemet av utryddelsesleirer som ble opprettet for å gjennomføre massedrap på Europas jøder.

Deportasjonene til Belzec

Fra mars 1942 kom stadig nye togtransporter til Belzec. Store grupper jøder ble deportert fra områder som Lublin, Lviv, Kraków og Tarnów.

Også jøder fra andre europeiske land som tidligere var blitt deportert til gettoer i det okkuperte Polen, ble senere sendt videre til Belzec.

Svært få av menneskene som ble deportert til leiren, overlevde.

Ofrene

Belzec var en av de viktigste utryddelsesleirene under Holocaust. Flere hundre tusen mennesker ble drept her, hovedsakelig jøder.

Det eksakte antallet ofre har vært gjenstand for historisk forskning, blant annet fordi nazistene forsøkte å ødelegge dokumentasjon og andre spor etter massedrapene.

Forsøket på å utslette sporene

Mot slutten av 1942 opphørte de store deportasjonene til Belzec. Deretter begynte arbeidet med å åpne massegravene og brenne levningene etter ofrene.

Leiranleggene ble revet og området ble forsøkt tilbakeført slik at sporene etter massedrapene skulle forsvinne. Det ble blant annet plantet trær og etablert en gård på området.

Jødiske fanger ble brukt til dette arbeidet. Etterpå ble de sendt videre til Sobibor, der mange av dem ble drept.