Drancy

Fra boligområde til interneringsleir

Drancy ligger nordøst for Paris. Leiren ble opprettet i boligkomplekset Cité de la Muette, som var bygget på 1930-tallet, men ikke ferdigstilt da krigen brøt ut.

Etter den tyske okkupasjonen av Frankrike ble området først brukt til internering av krigsfanger. I august 1941 ble det tatt i bruk som interneringsleir for jøder.

Etter en stor arrestasjonsaksjon i Paris kom 4 230 jødiske menn til Drancy 20. august 1941. Bygningene var uferdige, matforsyningen dårlig og de hygieniske forholdene svært vanskelige.

Knutepunkt for deportasjonene

Fra sommeren 1942 fikk Drancy en sentral rolle i deportasjonen av jøder fra Frankrike. Leiren ble den viktigste transittleiren før transportene østover til nazistenes utryddelsesleirer.

Drancy lå nær jernbanestasjonene Le Bourget-Drancy og Bobigny. Her ble jøder som var arrestert forskjellige steder i Frankrike samlet før deportasjonen.

Omkring 70 000 mennesker var internert i Drancy mellom august 1941 og august 1944. Det store flertallet var jøder.

Arrestasjonene i Paris

Den 16. og 17. juli 1942 gjennomførte fransk politi en omfattende arrestasjonsaksjon mot jøder i Paris og områdene rundt byen.

Nær 13 000 mennesker ble arrestert under aksjonen som er kjent som Vel d'Hiv-razziaen. Blant de arresterte var flere tusen barn.

Mange ble først samlet i sykkelvelodromen Vélodrome d'Hiver i Paris eller sendt til andre interneringsleirer. Senere ble mange overført til Drancy før deportasjonen østover.

Deportasjonene fra Drancy

Den første transporten fra Drancy til Auschwitz forlot Frankrike 27. mars 1942.

De systematiske deportasjonene skjøt fart sommeren samme år. Mellom mars 1942 og juli 1944 ble omkring 64 000 jøder deportert fra Drancy i 62 transporter.

Det store flertallet ble sendt til Auschwitz-Birkenau. Mellom 3 000 og 4 000 mennesker ble deportert fra Drancy til utryddelsesleiren Sobibor.

Bare en liten del av dem som ble deportert fra Drancy overlevde Holocaust.

Fransk og tysk kontroll

Fram til sommeren 1943 ble leiren bemannet av fransk politi under overordnet kontroll av tysk sikkerhetspoliti og SD.

I juli 1943 tok tyskerne direkte kontroll over Drancy. SS-offiseren Alois Brunner overtok ledelsen av leiren og fikk en sentral rolle i deportasjonen av jøder fra Frankrike.

Drancy viser dermed også hvordan deportasjonene fra Frankrike ble gjennomført gjennom et samspill mellom den tyske okkupasjonsmakten og franske myndigheter og politistyrker.

Den siste transporten

Sommeren 1944 nærmet de allierte styrkene seg Paris. Likevel fortsatte deportasjonene fra Drancy.

Den siste transporten forlot Drancy 17. august 1944. Alois Brunner og hans menn førte fangene til fots til jernbanestasjonen i Bobigny før de forlot leiren.

Tyskerne forsøkte å brenne leirens arkiver, men internerte klarte å redde kartoteket med navnene på fangene.

Motstandsbevegelsen overtok deretter leiren, og de siste omkring 1 500 internerte ble frigitt i august 1944.

Drancy i dag

Cité de la Muette eksisterer fortsatt. Bygningene ble etter krigen igjen tatt i bruk som boliger.

I dag forteller Mémorial de la Shoah de Drancy historien om leiren, menneskene som ble internert der og deportasjonen av jøder fra Frankrike under Holocaust.

Cité de la Muette ble i 2001 fredet som historisk monument i Frankrike.