Ebensee – en underleir av Mauthausen
Ebensee ligger ved Traunsee sør for Linz i Østerrike. Leiren ble opprettet 18. november 1943 som en underleir av konsentrasjonsleiren Mauthausen.
Bakgrunnen var de alliertes bombeangrep mot den tyske rustningsindustrien. Produksjon og forskning skulle flyttes til underjordiske anlegg som var bedre beskyttet mot flyangrep.
Fangene som ble sendt til Ebensee, ble derfor satt til ekstremt hardt tvangsarbeid med byggingen av store tunnelsystemer i fjellene rundt stedet.
«Zement» – det underjordiske anlegget
Prosjektet ved Ebensee fikk kodenavnet «Zement». Fangene skulle grave ut to store tunnelsystemer i fjellet. Til sammen fikk tunnelene et areal på mer enn 40 000 kvadratmeter.
Anlegget var opprinnelig planlagt for rakettforskning som skulle flyttes fra Peenemünde. Planene ble senere endret.
Tunnelene ble blant annet brukt til produksjon av drivstoff og motordeler for Steyr-Daimler-Puch.
Tvangsarbeid i tunnelene
De første fangene kom til Ebensee i november 1943. Først måtte de bygge selve fangeleiren, samtidig som arbeidet med tunnelsystemene startet.
Arbeidet i fjellet var ekstremt hardt. Fangene måtte sprenge og grave tunneler under vanskelige og farlige forhold, samtidig som de fikk for lite mat og ble utsatt for vold og mishandling.
Omkring 27 000 konsentrasjonsleirfanger ble sendt til Ebensee. De største fangegruppene kom fra Polen, Sovjetunionen og Ungarn.
Mer enn 8 100 mennesker døde i Ebensee. Mange mistet livet som følge av sult, sykdom, mishandling og de ekstreme arbeidsforholdene.
Norsk tilknytning
Norske fanger i Ebensee
Norske fanger ble også sendt fra hovedleiren Mauthausen til Ebensee. Aktive Fredsreisers dokumentasjon oppgir at ni nordmenn ble overført til leiren.
Nordmennene ble satt til det harde tunnelarbeidet. De var fortsatt i Ebensee da krigen gikk mot slutten våren 1945.
Sigurd Sandal var en av de norske fangene. Han døde i Ebensee i februar 1945.
De siste månedene
Mot slutten av krigen ble situasjonen i Ebensee stadig verre. Evakueringstransporter fra andre leirer førte til kraftig overbefolkning, samtidig som matforsyningen og de hygieniske forholdene brøt sammen.
I april 1945 var det mer enn 18 000 fanger i leiren.
Kort tid før frigjøringen forsøkte leirkommandanten Anton Ganz å få fangene inn i tunnelene. Planen var å sprenge inngangene og drepe dem der inne. Fangene nektet å gå inn, og planen ble ikke gjennomført.
Frigjøringen 6. mai 1945
Amerikanske styrker fra den 80. infanteridivisjonen frigjorde Ebensee 6. mai 1945.
Soldatene møtte tusenvis av mennesker som var sterkt svekket av sult, sykdom og fangenskap. Hundrevis døde i ukene etter frigjøringen som følge av forholdene de hadde vært utsatt for.
De norske fangene var blant dem som ble frigjort av de amerikanske styrkene. De var sterkt svekket etter fangenskapet. Ifølge den norske dokumentasjonen ble de senere sendt til Sveits for medisinsk behandling og rekonvalesens før de kunne reise hjem.
Ebensee i dag
De fleste brakkene i den tidligere leiren ble revet etter krigen, og deler av området ble senere bebygd.
Tunnelsystemene finnes fortsatt. I en av tunnelene er det i dag en utstilling som forteller historien om konsentrasjonsleiren, tvangsarbeidet og menneskene som ble sendt til Ebensee.
På det tidligere leirområdet finnes også gravplass og minnesmerker over ofrene.
Kilder og videre lesning
Opplysninger om Ebensee er kontrollert mot KZ-Gedenkstätte Mauthausen og United States Holocaust Memorial Museum.
KZ-Gedenkstätte Mauthausen – Ebensee
United States Holocaust Memorial Museum – Ebensee
Sist faglig gjennomgått: oktober 2026