Før Kauen – ghettoen i Kovno
Tyske styrker okkuperte Kaunas i juni 1941. Byen var da kjent under navneformen Kovno i store deler av den jødiske og internasjonale litteraturen.
I løpet av de første ukene etter okkupasjonen ble tusenvis av jøder drept av tyske styrker og deres lokale medhjelpere.
Sommeren 1941 ble de gjenværende jødene i byen tvunget inn i en ghetto i bydelen Slobodka. Omkring 30 000 mennesker ble på et tidspunkt holdt fanget i ghettoen.
Massemord ved Fort IX
Forfølgelsen av jødene i Kovno var brutal allerede fra begynnelsen. Gjennom 1941 ble flere store massehenrettelser gjennomført.
Et av de viktigste drapsstedene var Fort IX, en del av det gamle festningsanlegget utenfor byen.
Den 29. oktober 1941 ble 9 200 mennesker fra Kovno-ghettoen – menn, kvinner og barn – drept ved Fort IX av tyske SS- og politistyrker og litauiske hjelpeenheter.
Livet i ghettoen
Fangene i Kovno-ghettoen levde med sult, trengsel, vold og stadig fare for nye deportasjoner og drapsaksjoner.
Mange ble tvunget til å arbeide for tyske militære og sivile virksomheter. Arbeidsevnen kunne i perioder være avgjørende for om en person fikk bli igjen i ghettoen eller ble valgt ut til deportasjon eller drap.
Likevel utviklet det seg også former for kulturelt liv, undervisning, dokumentasjon og motstand inne i ghettoen.
Ghettoen blir konsentrasjonsleir
I juni 1943 ga Heinrich Himmler ordre om at de gjenværende ghettoene i Reichskommissariat Ostland skulle gjøres om til konsentrasjonsleirer.
I Kovno begynte denne omorganiseringen i september 1943. SS overtok kontrollen og området ble til Konzentrationslager Kauen.
Omkring 13 000 jøder var fortsatt i Kovno i november 1943. De befant seg nå innenfor det nye konsentrasjonsleirsystemet.
Deportasjoner høsten 1943
Kort tid etter at SS hadde overtatt leiren, ble en ny omfattende deportasjonsaksjon gjennomført.
I oktober 1943 ble mer enn 2 700 jøder deportert fra Kovno. Omkring 2 000 ble sendt til det tyskokkuperte Estland.
Omkring 700 barn og eldre ble sendt til Auschwitz, der de ble drept.
Kauen og underleirene
Kauen fungerte som hovedleir for flere arbeidsleirer og underleirer i og omkring Kaunas og andre deler av Litauen.
Fangene ble brukt som tvangsarbeidere i blant annet byggearbeid, verksteder, militære installasjoner og industrivirksomhet.
USHMMs dokumentasjon behandler Kauen som en egen hovedleir med et system av underleirer. Blant disse var leirer i Aleksotas og andre områder knyttet til den tyske krigsøkonomien.
Forfølgelsen av barna
Våren 1944 ble barn og eldre særlig utsatt. SS forsøkte å fjerne mennesker som ikke ble regnet som arbeidsføre fra leiren.
I mars 1944 gjennomførte SS en omfattende aksjon mot barn og eldre i Kauen-leiren. Mange ble revet bort fra familiene sine og deportert eller drept.
Aksjonen er blitt stående som en av de mest traumatiske hendelsene i historien til Kovno-ghettoen og Kauen konsentrasjonsleir.
Leiren evakueres
Sommeren 1944 nærmet Den røde armé seg Kaunas. I begynnelsen av juli startet SS evakueringen av Kauen og underleirene.
De gjenværende kvinnelige fangene ble deportert til Stutthof ved Østersjøen, mens mennene ble sendt til Dachau og underleirene der.
Omkring 6 000 jøder ble deportert fra Kauen under denne siste evakueringen. De fleste av dem døde senere i de tyske konsentrasjonsleirene.
Fanger forsøker å gjemme seg
Mange av fangene forsto hva evakueringen kunne innebære og forsøkte å unngå deportasjon ved å gjemme seg i bunkere og skjulesteder.
Tyske styrker forsøkte å tvinge dem fram ved hjelp av hunder, eksplosiver og ild. Store deler av det tidligere ghettoområdet ble sprengt og brent.
Mange av menneskene som hadde gjemt seg, ble brent i hjel eller skutt da de forsøkte å komme seg ut.
Sovjetiske styrker når Kaunas
Den 1. august 1944 tok sovjetiske styrker tilbake Kaunas.
Da var konsentrasjonsleiren allerede blitt evakuert og store deler av det tidligere ghettoområdet ødelagt.
Av menneskene som hadde vært fengslet i Kovno-ghettoen, overlevde omkring 500 ved å skjule seg i skoger eller bunkere. Omkring 2 000 andre overlevde fangenskap i forskjellige konsentrasjonsleirer og ble senere frigjort av de allierte.
Kauen og Kaunas i dag
Historien om Kauen er uløselig knyttet til historien om Holocaust i Kaunas.
Bare omkring 2 500 av de rundt 30 000 menneskene som hadde vært fengslet i Kovno-ghettoen, overlevde krigen.
Fort IX er i dag et av de viktigste minnestedene for Holocaust i Kaunas. Området dokumenterer både massemyrderiene som fant sted der og historien til byens jødiske befolkning under den tyske okkupasjonen.
Kilder og videre lesning
United States Holocaust Memorial Museum – Holocaust i Kovno
United States Holocaust Memorial Museum – Litauen
United States Holocaust Memorial Museum – massakren ved Fort IX
Sist faglig gjennomgått: oktober 2026