Maly Trostenets

Maly Trostenets

Maly Trostenets lå omkring 12 kilometer sørøst for Minsk i dagens Belarus. Under den tyske okkupasjonen ble området et sentralt sted for tvangsarbeid og massedrap.

Navnet Maly Trostenets brukes i dag om et større kompleks som omfattet arbeidsleiren ved landsbyen Trostenets og drapsstedene Blagovsjtsjina og Sjasjkovka.

Maly Trostenets skilte seg fra konsentrasjonsleirer som Auschwitz og Sachsenhausen. Mange av menneskene som ble sendt hit, ble aldri registrert som fanger. De ble i stedet fraktet direkte til et drapssted og drept kort tid etter ankomsten.

Jødene i Minsk

Etter den tyske okkupasjonen av Minsk sommeren 1941 ble omkring 80 000 mennesker samlet i Minsk-gettoen. Tyske myndigheter gjennomførte gjentatte drapsaksjoner mot den jødiske befolkningen.

Maly Trostenets fikk en sentral rolle i disse drapene. Lokale jøder fra Minsk og områdene omkring ble fraktet dit og drept.

Da Minsk-gettoen ble ødelagt høsten 1943, ble omkring 4 000 av de gjenværende jødene drept ved Maly Trostenets.

Deportasjoner fra Sentral-Europa

Maly Trostenets ble også et bestemmelsessted for deportasjoner av jøder fra Sentral-Europa.

Mellom november 1941 og oktober 1942 ble nær 24 000 jøder deportert fra Tyskland, Østerrike og Protektoratet Böhmen-Mähren til Minsk. Mange av dem ble senere drept ved Maly Trostenets.

Fra sommeren 1942 gikk det også transporter fra Theresienstadt direkte til Maly Trostenets. For svært mange av de deporterte var området ved Minsk bestemmelsesstedet for reisen.

Blagovsjtsjina

Blagovsjtsjina-skogen var det viktigste drapsstedet knyttet til Maly Trostenets. Her var det gravd store massegraver.

Transporter med deporterte ble ført til området. Ofrene ble skutt ved massegravene eller drept i gassvogner, der eksos ble ledet inn i det lukkede lasterommet.

Også mange jøder fra Minsk-gettoen ble drept her.

Sjasjkovka

Sjasjkovka var et annet drapssted i nærheten av arbeidsleiren. Fra 1943 ble området brukt både til drap og til brenning av lik.

Da tyske myndigheter forsøkte å fjerne sporene etter massemordene, ble massegravene åpnet og likene brent. Fanger ble tvunget til å utføre dette arbeidet.

Forsøket på å fjerne sporene

Etter hvert som Den røde armé rykket vestover, forsøkte SS å skjule forbrytelsene som var begått ved Maly Trostenets.

I 1943 ble massegraver åpnet og lik gravd opp og brent. Dette inngikk i nazistenes større arbeid med å utslette sporene etter massedrapene i de okkuperte områdene.

De siste massedrapene

Drapene fortsatte helt fram mot slutten av den tyske okkupasjonen av Minsk.

I slutten av juni 1944, kort tid før sovjetiske styrker nådde området, ble fanger fra Minsk ført til Maly Trostenets. Mange ble sperret inne i en låve som deretter ble satt i brann.

Den røde armé frigjorde Minsk 3. juli 1944.

Hvor mange ble drept?

Det nøyaktige antallet mennesker som ble drept ved Maly Trostenets er ikke kjent. Kildene er mangelfulle, mange ofre ble aldri registrert, og forsøkene på å ødelegge spor etter forbrytelsene gjør beregningene vanskelige.

Eldre sovjetiske undersøkelser oppga langt høyere tall enn senere historisk forskning. Et mye brukt nyere forskningsanslag er omkring 60 000 drepte, men tallet er fortsatt gjenstand for faglig diskusjon.

Det er sikkert at titusenvis av mennesker ble drept. De fleste var jøder, men blant ofrene var også sovjetiske krigsfanger, motstandsfolk og andre som ble forfulgt av den tyske okkupasjonsmakten.

Minnestedet i dag

Områdene ved Maly Trostenets, Blagovsjtsjina og Sjasjkovka er i dag minnesteder for menneskene som ble drept der.

Minnestedene forteller både historien om de lokale ofrene fra Belarus og om jødene som ble deportert hit fra andre deler av Europa.