Filmomtale av Oddvar Schjølberg
«Mississippi i flammer» bygger på virkelige hendelser i USA i 1964. Filmen har bidratt til å rette oppmerksomheten mot rasediskriminering, vold og menneskerettigheter i de amerikanske sørstatene.
I sentrum står drapene på tre unge borgerrettighetsforkjempere: Michael Schwerner, James Chaney og Andrew Goodman. Saken skulle bli et av de mest kjente eksemplene på den voldelige motstanden mot borgerrettighetsbevegelsen.
Hva skjedde i Mississippi i 1964?
Michael Schwerner, Andrew Goodman og James Chaney var alle unge menn i begynnelsen av 20-årene. De deltok i borgerrettighetsbevegelsens arbeid under «Freedom Summer» i 1964, da frivillige fra hele USA reiste til sørstatene for å hjelpe svarte amerikanere med å registrere seg som velgere.
På denne tiden var raseskillet fortsatt dypt forankret i Mississippi. Ku Klux Klan spredte frykt gjennom trusler, vold, brennende kors og angrep på kirker og mennesker som arbeidet for like rettigheter.
Tre unge menn i kampen for borgerrettigheter
Schwerner og Goodman var hvite frivillige fra New York, mens Chaney var en svart aktivist fra Mississippi. Sammen arbeidet de for at svarte innbyggere skulle få utøve stemmeretten sin uten trusler og diskriminering.
Arbeidet førte dem til Philadelphia i Neshoba County, der deres tilstedeværelse vakte sterk motstand blant lokale medlemmer av Ku Klux Klan.
Den 21. juni 1964 forsvant de tre mennene. Først 4. august, etter en omfattende leteaksjon, ble likene funnet nedgravd i en jorddemning. De var blitt drept av medlemmer av Ku Klux Klan.
Arrestasjonen og drapene
De tre aktivistene hadde vært i området for å undersøke brannen i Mount Zion-kirken, en metodistkirke som var blitt angrepet. På vei tilbake ble de stanset av en lokal politimann og arrestert.
Etter flere timer i fengsel ble de løslatt sent på kvelden. Men mennene som sto bak arrestasjonen, hadde forbindelser til Ku Klux Klan.
Kort tid etter ble de tre forfulgt, stanset og bortført. De ble mishandlet og skutt, før likene ble skjult.
Drapene førte til omfattende oppmerksomhet i hele USA. FBI ble involvert i etterforskningen, og saken ble et symbol på både rasismen og motstanden mot borgerrettighetsarbeidet i sørstatene.
En rettssak preget av rasisme
Den første rettsprosessen kom i 1967. Atten menn ble tiltalt for å ha krenket aktivistenes føderale borgerrettigheter. Syv ble dømt, men ingen ble på dette tidspunktet dømt for selve drapene.
Juryen besto utelukkende av hvite medlemmer. Flere av de tiltalte hadde forbindelser til Ku Klux Klan, og straffene ble forholdsvis korte.
Edgar Ray Killen, en baptistpredikant og sentral person i den lokale klanorganisasjonen, ble ikke dømt. Juryen klarte ikke å enes om skyldspørsmålet.
For familiene til de drepte og mange borgerrettighetsforkjempere ble saken et eksempel på hvor vanskelig det var å oppnå rettferdighet når lokale myndigheter og rettssystemet var preget av rasediskriminering.
Saken gjenopptatt etter mer enn 40 år
Den 6. januar 2005 ble Edgar Ray Killen, da 80 år gammel, arrestert på nytt. Drapssaken fra 1964 ble gjenopptatt, og etterforskningen fikk igjen stor oppmerksomhet i amerikanske medier.
Killen nektet straffskyld. Påtalemyndigheten mente imidlertid at han hadde hatt en sentral rolle i planleggingen av drapene og organiseringen av mennene som utførte dem.
Under rettssaken kom det frem vitneforklaringer og opplysninger som kastet nytt lys over hendelsene. Killens tilknytning til Ku Klux Klan og hans rolle i lokalsamfunnet sto sentralt i saken.
Rettssaken ble fulgt av både amerikansk og internasjonal presse. For innbyggerne i Philadelphia ble den også et oppgjør med en fortid preget av frykt, rasisme og Ku Klux Klans innflytelse.
Saken handlet ikke bare om å stille én mann til ansvar. Den reiste også spørsmål om hvordan et lokalsamfunn kunne tillate at vold og diskriminering fikk utvikle seg over så lang tid.
Dømt til 60 års fengsel
Den 21. juni 2005, nøyaktig 41 år etter drapene, ble Edgar Ray Killen kjent skyldig i tre tilfeller av uaktsomt drap etter amerikansk rett. Han ble dømt til 60 års fengsel – 20 år for hvert offer.
Dommen markerte et viktig vendepunkt i en sak som hadde preget Mississippi i flere tiår. Selv om rettferdigheten kom sent, viste rettsprosessen at alvorlige forbrytelser fra fortiden fortsatt kunne få rettslige konsekvenser.
Killen døde i fengsel i 2018, 92 år gammel.
En film som gjorde sterkt inntrykk
Regissør Alan Parker filmatiserte historien i 1988 under tittelen «Mississippi Burning», kjent på norsk som «Mississippi i flammer». Gene Hackman og Willem Dafoe spiller to FBI-agenter som etterforsker forsvinningene og drapene.
Filmen skildrer hvordan rasisme, frykt og vold preget lokalsamfunnet, og hvordan svarte innbyggere ble truet til taushet.
Samtidig viser den hvordan etterforskningen møter motstand fra personer med makt og innflytelse i lokalsamfunnet.
«Mississippi i flammer» er et historisk drama, ikke en dokumentar. Flere hendelser og rollefigurer er dramatisert, og filmen har også fått kritikk for å legge stor vekt på FBI-agentenes innsats fremfor borgerrettighetsaktivistenes eget arbeid.
Likevel bidro filmen til å gjøre historien kjent for et bredt publikum og til å rette oppmerksomheten mot en mørk periode i USAs historie.
Aktuell også i dag
Historien om de tre borgerrettighetsaktivistene viser hvilke konsekvenser rasisme og diskriminering kan få når fordommer får utvikle seg til systematisk undertrykkelse og vold.
Filmen egner seg som utgangspunkt for undervisning og refleksjon om menneskerettigheter, demokrati, rasisme og kampen for likeverd.
Den gir også anledning til å diskutere forskjellen mellom historiske hendelser og hvordan de fremstilles på film.