«Pianisten» er basert på erindringene til den polsk-jødiske pianisten Władysław Szpilman. Filmen skildrer hvordan han overlevde nazistenes forfølgelse og utryddelse av jødene i Warszawa under andre verdenskrig.
Like viktig er filmens skildring av hvordan jødene gradvis ble fratatt sine rettigheter, isolert fra resten av samfunnet og til slutt deportert til utryddelsesleirene.
Filmen er regissert av Roman Polanski og hadde premiere i 2002. Den vant Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes samme år, og mottok tre Oscar-priser i 2003.
Warszawa i 1939
Filmen begynner i et radiostudio i Warszawa i september 1939. Władysław Szpilman arbeider som pianist i den polske radioen og spiller mens tyske bomber faller over byen.
Han møter den unge cellisten Dorota, som han senere inviterer med på kafé. Men byen er allerede i ferd med å forandre seg. Et skilt forteller at jøder ikke lenger har adgang til kafeen.
Dorota, som ikke er jødisk, blir sjokkert over diskrimineringen. For Szpilman og familien hans er dette bare begynnelsen på stadig strengere begrensninger.
Jødene mister sine rettigheter
Hjemme hos familien Szpilman kommer nye bestemmelser fra de tyske okkupasjonsmyndighetene. Jøder får ikke lenger eie mer enn et begrenset pengebeløp, og de blir pålagt å bære armbind med davidsstjernen.
Familien reagerer med fortvilelse og sinne. Faren forsøker å bevare roen, mens sønnen Henryk ønsker å gjøre motstand. De opplever hvordan rettigheter og menneskeverd gradvis blir tatt fra dem.
Etter hvert blir familien tvunget til å flytte inn i Warszawagettoen, der hundretusener av jøder blir sperret inne bak murer under svært vanskelige forhold.
Livet i Warszawagettoen
Inne i gettoen forsøker familien å skape en form for hverdag. Władysław får arbeid som pianist på en restaurant, mens broren Henryk fortsatt reagerer sterkt på undertrykkelsen og urettferdigheten.
Forholdene blir stadig verre. Matmangel, sykdom, vold og frykt preger livet bak murene. Samtidig begynner deportasjonene av jøder fra gettoen.
Familien Szpilman blir til slutt ført sammen med tusenvis av andre mennesker til jernbaneområdet, der de skal transporteres til utryddelsesleiren Treblinka.
I siste øyeblikk blir Władysław trukket ut av mengden og reddet fra deportasjonen. Resten av familien blir sendt av gårde. Han ser dem aldri igjen.
Kampen for å overleve
Etter å ha blitt skilt fra familien arbeider Szpilman en periode under tysk kontroll. Han klarer senere å flykte og får hjelp av polske venner og personer med tilknytning til motstandsarbeidet.
Han skjuler seg i leiligheter utenfor gettoen, der han lever i stadig frykt for å bli oppdaget. Han må holde seg helt stille og kan ikke spille piano, selv om musikken har vært en sentral del av livet hans.
Ensomheten, sulten og den konstante usikkerheten gjør tilværelsen stadig vanskeligere. Rundt ham blir Warszawa gradvis ødelagt av krigen.
Mot slutten av krigen lever Szpilman alene blant ruinene av den ødelagte byen. Han overlever frem til sovjetiske styrker inntar Warszawa i januar 1945.
En sterk skildring av Holocaust
«Pianisten» viser hvordan Holocaust ikke begynte med deportasjoner og massedrap, men med diskriminering, utestengelse og systematisk fratakelse av grunnleggende rettigheter.
Gjennom én manns historie får vi innblikk i hva nazistenes politikk betydde for jødiske familier og enkeltmennesker i det okkuperte Polen.
Filmen handler også om overlevelse, menneskelighet og betydningen av hjelp fra andre i en tid da det kunne innebære stor personlig risiko.
Historien om Władysław Szpilman gir et sterkt utgangspunkt for refleksjon om antisemittisme, menneskerettigheter og konsekvensene av å frata mennesker deres verdighet.