Demokratiets opprinnelse
I Europa kan vi føre demokratiets historie tilbake til antikkens Hellas. I bystaten Athen kunne mannlige borgere delta direkte i politiske beslutninger ved å møte opp og stemme. Denne styreformen kaller vi direkte demokrati.
Men demokratiet i Athen omfattet ikke alle. Kvinner, slaver og innflyttere uten borgerrettigheter var utelukket fra den politiske deltakelsen.
I et direkte demokrati avgjør innbyggerne politiske spørsmål selv, for eksempel gjennom folkeavstemninger. I dagens store samfunn ville det være vanskelig å gjennomføre alle politiske beslutninger på denne måten.
Representativt demokrati
Derfor har vi i Norge et representativt demokrati. Det betyr at innbyggerne velger representanter som tar politiske beslutninger på deres vegne.
Ved stortingsvalg og kommunevalg velger vi politikere som skal representere oss. Disse arbeider deretter med lover, budsjetter og andre beslutninger som påvirker samfunnet.
Valgene er en viktig del av demokratiet, men demokratiet handler også om ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet, menneskerettigheter og muligheten til å påvirke samfunnet mellom valgene.
Ideene bak det moderne demokratiet
Utviklingen av demokratiet har skjedd gjennom mange hundre år. Filosofer, religiøse tenkere, politiske bevegelser og vanlige mennesker har bidratt til ideene om frihet, likhet og folkestyre.
Tidligere ble kongers og andre herskeres makt ofte begrunnet med at den var gitt av Gud. Etter hvert vokste det frem tanker om at makten måtte begrenses, og at mennesker hadde rettigheter som myndighetene skulle respektere.
Filosofene John Locke, Voltaire og Jean-Jacques Rousseau fikk stor betydning for utviklingen av politiske ideer om frihet, maktfordeling og folkets rett til å bestemme.
Reformasjonen og senere religiøse og politiske bevegelser bidro også til endringer i synet på autoritet, samvittighet og menneskets plass i samfunnet.
Frihet, likhet og brorskap
To viktige årstall i demokratiets historie er 1776 og 1789.
I 1776 erklærte de amerikanske koloniene seg uavhengige av Storbritannia. Uavhengighetserklæringen fremhevet blant annet menneskers rett til liv, frihet og søken etter lykke.
Den franske revolusjonen begynte i 1789 og fikk stor betydning for utviklingen av moderne politiske rettigheter. Idealet om frihet, likhet og brorskap ble etter hvert et sentralt symbol på revolusjonen.
Disse ideene fikk stor betydning, men rettighetene ble ikke umiddelbart gitt til alle. Kvinner og flere andre grupper var fortsatt utelukket fra politisk deltakelse.
Hvordan fikk vi demokrati i Norge?
Demokratiet i Norge ble utviklet gradvis. Landet gikk fra et samfunn der kongen og en begrenset elite hadde den politiske makten, til et folkestyre der stadig flere fikk stemmerett og politisk innflytelse.
1814 – Norge får sin egen grunnlov
Etter flere hundre år i union med Danmark fikk Norge sin egen grunnlov 17. mai 1814. Grunnloven bygde blant annet på prinsipper om maktfordeling og folkesuverenitet.
Norge kom samme år i union med Sverige, men beholdt Grunnloven og Stortinget. Dette fikk stor betydning for den videre demokratiske utviklingen.
Stemmeretten var likevel begrenset. Bare en del av den voksne mannlige befolkningen hadde rett til å stemme.
1884 – Parlamentarismen får gjennomslag
I 1884 fikk parlamentarismen sitt gjennombrudd i Norge. Det innebar at regjeringen ikke kunne styre dersom et flertall på Stortinget motsatte seg den.
Samme år ble de politiske partiene Venstre og Høyre dannet. Dette var viktige skritt i utviklingen av det norske folkestyret.
1905 – Unionen med Sverige oppløses
I 1905 ble unionen mellom Norge og Sverige oppløst. Norge ble en selvstendig stat, og prins Carl av Danmark ble valgt til norsk konge under navnet Haakon VII.
1913 – Allmenn stemmerett for kvinner
Stemmeretten ble gradvis utvidet gjennom 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I 1898 fikk menn allmenn stemmerett ved stortingsvalg, og i 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett på samme vilkår som menn.
Dette var en viktig milepæl i utviklingen av det norske demokratiet.
Demokratiet må tas vare på
Det er ingen selvfølge at vi har demokrati, eller at vi får beholde det. Gjennom historien har mange mennesker arbeidet og kjempet for politiske rettigheter, frihet og menneskeverd.
Personer som Mahatma Gandhi, Martin Luther King jr. og Lech Wałęsa er eksempler på mennesker som har utfordret undertrykkelse og arbeidet for frihet og samfunnsendringer.
Martin Luther King jr. og Lech Wałęsa mottok Nobels fredspris. Gandhi ble nominert flere ganger, men fikk aldri prisen.
Historien viser også hva som kan skje når demokratiet brytes ned. Diktatorer som Adolf Hitler, Benito Mussolini og Josef Stalin ledet regimer preget av undertrykkelse, politisk forfølgelse og omfattende overgrep.
Demokratiet må derfor forsvares og videreutvikles av hver generasjon. Det krever kunnskap, engasjement, respekt for andre mennesker og vilje til å delta i samfunnet.
Demokrati – noen sentrale begreper
Demokrati: Folkestyre. Ordet kommer fra gresk, der demos betyr folk og kratos betyr makt eller styre.
Direkte demokrati: Innbyggerne deltar selv i politiske beslutninger, for eksempel gjennom folkeavstemninger.
Representativt demokrati: Innbyggerne velger representanter som tar politiske beslutninger på deres vegne.
Noen viktige årstall
- 1776: Den amerikanske uavhengighetserklæringen.
- 1789: Den franske revolusjonen begynner.
- 1814: Norge får sin egen grunnlov.
- 1884: Parlamentarismens gjennombrudd i Norge. Venstre og Høyre dannes.
- 1898: Allmenn stemmerett for menn ved stortingsvalg.
- 1905: Unionen med Sverige oppløses.
- 1913: Allmenn stemmerett for kvinner ved stortingsvalg.
Les mer
Stortinget – om det norske demokratiet og Stortingets arbeid.
Norges institusjon for menneskerettigheter – om menneskerettigheter i Norge.
FN-sambandet – om demokrati, menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid.