Konflikter og kriger etter 1945

Krigene etter "krigen"

Vi snakker om tiden etter 1945 som ”etterkrigstiden”, men finnes i grunnen denne etterkrigstiden?

Under et foredrag i Risør vinteren 2006, belyste Thorvald Stoltenberg problematikken med slike begreper som ”etterkrigstiden” og ”krigen” for sine tilhørere. Stoltenberg snakket om ”krigen” på en ungdomsskole da en jente i forsamlingen rakk opp hånden og spurte ham hvilken krig han refererte til. Stoltenberg ble først overrasket og svarte den ”andre verdenskrig” med den største selvfølgelighet. I ettertid har jentas spørsmål hjemsøkt ham, for det er ikke lenger slik at begrepet ”krigen” og ”etterkrigstiden” representerer det samme for oss alle. Begrepene representerer forskjellige kriger og forskjellige etterkrigstider, både på tvers av generasjonene i vårt eget land, og mellom mennesker fra forskjellige land og kontinenter.

1945 og slutten på den andre verdenskrig representerer allikevel et skille i verdenshistorien. Organisasjon som fikk i hovedoppgave å sikre verdensfreden, de Forente Nasjoner (FN), ble opprettet, og i 1946 ble FNs menneskerettighetskommisjon nedsatt og kommisjonens arbeid førte til Verdenserklæringen om menneskerettighetene i 1948.

Det hevdes at Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble til som en reaksjon på grusomhetene som ble begått under andre verdenskrig, og at den ble skapt i et ”pusterom” i historien. Allikevel har tiden etter 1945, globalt sett, ikke representert en periode fri for krig og konflikt. Tvert om representerte perioden lenge en tid med jevn økning i antall kriger og konflikter. Fra 17 konflikter i 1946 steg tallet til nærmere 50 konflikter umiddelbart som følge av Berlinmurens fall i 1989.

Nyere statistikk illustrerer en positiv utvikling. Siden midten av 1990-tallet har antall kriger og konflikter sunket.