Louis Renault (1907)
Louis Renault representerer den juridiske og institusjonelle siden av fredsarbeidet. I stedet for aktivisme og folkelige bevegelser arbeidet han med lover, traktater og internasjonale institusjoner. Han mente at varig fred bare kunne oppnås dersom statene bandt seg til felles regler og rettsprinsipper.
Fredsprisen i 1907 var en anerkjennelse av hans innsats for å bygge et internasjonalt rettssystem som kunne forebygge krig.
Begrunnelse
Kort om
Renault studerte jus og ble lærer i folkerett ved universitetet i Dijon og Paris og fikk etterhvert professortittel.
Han skrev 50 artikler og boken "Introduksjon til studiet i internasjonal folkerett" og ble fullt medlem av Folkerettsinstituttet hvor han også senere ble president. Han ble Frankrikes fremste ekspert på internasjonal rett og var konsulent for regjeringen i utenrikssaker. Det var særlig arbeidet på Haag-konferansen i 1899 og 1907 som skaffet Renault internasjonalt ry.
Han satt i kommisjonene som behandlet prinsippene i Genève-konvensjonen. Hans overordnede synspunkt var at det å styrke folkeretten var å skap fred.