Christian Lous Lange (1921)
Christian Lous Lange var en norsk historiker og internasjonal fredsaktivist som arbeidet for samarbeid mellom stater gjennom parlamentarisk diplomati. Han mottok Nobels fredspris for sitt arbeid i Den interparlamentariske union.
Begrunnelse
Kort om
Christian Lous Lange var en av de viktigste arkitektene bak det organiserte, parlamentariske fredsarbeidet i Europa. Som generalsekretær i Den interparlamentariske union arbeidet han for dialog mellom folkevalgte fra ulike land – også i perioder med dype politiske motsetninger.
Fredsprisen i 1921 anerkjente hans langsiktige innsats for å bygge broer mellom nasjonalforsamlinger og fremme fredelig samarbeid.
Lange ble født i Stavanger der faren var ingeniør i hæren. Etter artium studerte han historie og språk og underviste.
Hans dyktighet i språk gjorde at han fikk arbeide for Den interparlamentariske union da den holdt sitt årsmøte i Kristiania i 1899. Han gjorde så godt inntrykk at den nystiftede Nobelkomiteen ansatte ham som sekretær. Han skaffet bakgrunnsmateriale om de foreslåtte kandidatene og møtte i komiteen som rådgiver. Han bygde opp et bibliotek og håpet at instituttet skulle bli et sentrum for fredsforskning. I 1907 deltok Lange på den andre Haag-konferansen. I 1909 ble han anmodet om å bli generalsekretær for Det interparlamentariske byrå og flyttet til Brussel med kone og fem barn. I 1914 hadde byrået nesten 4000 medlemmer fra 24 land og økonomien var sikret. Etter utbruddet av første verdenskrig måtte Lange flytte tilbake til Norge. Det var usikkerhet om Den interparlamentriske union kunne overleve når så mange av dens medlemmer var i krig. Da Folkeforbundet ble opprettet i 1919 med hovedkvarter i Genève, flyttet Lange Den interparlamentariske unions sekretariat dit. Han ble invitert til å bistå Folkeforbundets avdeling som skulle ta for seg nedrustning. Lange fortsatte som sekretær i Den interparlamentariske union til 1933. I 1934 flyttet han til Norge og ble utnevnt som medlem av Den Norske Nobelkomite.