Ferdinand Eduard Buisson (1927)
Ferdinand Buisson var fransk politiker, pedagog og fredsaktivist. Han mottok Nobels fredspris i 1927 for sitt langvarige arbeid for fred, demokrati og internasjonalt samarbeid, særlig gjennom parlamentarisk og sivilt engasjement i den europeiske fredsbevegelsen.
Begrunnelse
Kort om
Ferdinand Buisson var en sentral skikkelse i den franske og europeiske fredsbevegelsen i tiårene etter første verdenskrig. Gjennom politikk, utdanning og internasjonalt samarbeid arbeidet han for forsoning mellom tidligere fiender og for å styrke demokratiske verdier som grunnlag for varig fred.
Buisson var over 86 år da han fikk fredsprisen. Den fikk han for sitt arbeide for forsoning mellom erkerivalene Tyskland og Frankrike etter første verdenskrig.
Buisson ble født inn i en velstående familie i Paris der faren var dommer. Da de senere flyttet til Saint-Etienne som var sentrum for fransk tekstilindustri fikk han kjennskap til de elendige forholdene industriarbeiderklassen levde under. Det førte til at han senere ble politisk engasjert. I 1867 deltok han på en internasjonal fredskongress i Genève. Kongressen stiftet "Den internasjonale liga for fred og frihet" som gav ut tidsskriftet "Europas forente stater". Ligaen gikk inn for stemmerett for menn, ytrings-, trykke- og forsamlingsfrihet, rett til arbeid uten å bli utbyttet, nasjonal selvbestemmelse og slutt på all krig. Buisson arbeidet for kvinners stemmerett og for å skille stat og kirke. Han stifte "Den franske foreningen til forsvar for menneskerettigheter"og var foreningens president i mange år. I 1902 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen for de radikale sosialistene. Han motarbeidet nasjonalistisk propaganda. Han ville ha avspenning mellom Tyskland og Frankrike og gikk inn for at en nasjonal folkemilits skulle erstatte militære styrker. I begynnelsen av 20-årene reiste han rundt i Tyskland og hadde møter med folk av alle samfunnslag. Han talte forsoning og inviterte tyske fredsvenner til Paris.