Safia Yusuf Abdi mottok Blanche Majors Forsoningspris

En pris for engasjement, kunnskap og forsoning

Etter freden kommer forsoningen. Den krever mot og kunnskap. En fullsatt rådhussal i Risør hyllet lørdag Safia Yusuf Abdi som en verdig mottaker av Blanche Major Forsoningspris. Prisvinneren kvitterte med smil, tårer, sang og poesi.

- Jeg har fått flere priser, men sjelden vært så rørt og glad som for denne prisen. Jeg kommer fra Somalia, et land i konstant krig og konflikt. Det gir meg nytt håp å møte Blanche Major og få en pris i hennes navn, sier Safia Y. Abdi. Hun kom til Norge som flyktning i 1992, og har et sterkt engasjement for fred, utvikling og menneskeverd både i Norge og Somalia. Som sykepleier har hun spesielt engasjert seg i kampen mot kjønnslemlestelse, som rammer unge jenter i mange land.

Safia Y. Abdi takket for prisen med en forrykende forestilling i alle følelsenes ytterkanter. Talerstolen sto tom mens Safia beveget seg på sokkelesten over hele podiet i sang, rytmisk musikk og diktlesing. Til slutt ble hele salen med i allsang.

Forsoning

Mens Nobels fredspris deles ut med global oppmerksomhet i Oslo, deles en ikke mindre viktig pris ut i Risør. Etter at fred er oppnådd kommer nemlig det vanskelige forsoningen, der liv skal leves videre og ny tillit skapes. Aktive Fredsreiser har innstiftet prisen i navnet til organisasjonens beskytter Blanche Major. Blanche var 19 år gammel da hun ble sendt til Auschwitz. Foreldrene og 31 familiemedlemmer ble drept i gasskamrene, bare Blanche og søsteren overlevde.

- Fortiden kan vi ikke gjøre noe med, sier Blanche. Hun har etter krigen arbeidet for forsoning bygd på kunnskap og vilje til å skape en bedre verden. I de siste årene har hun også vært en nær støttespiller til Helga Arntzen og Aktive Fredsreiser i Risør.

Opprør

- Mitt budskap er fred og menneskeverd, sier prisvinner Safia Y. Adbi. Selv har hun oppdaget at dette arbeidet langt fra er fritt for konflikter. Hun har utfordret tung makt og inngrodde forestillinger, ikke minst i egne rekker.

- Omskjæring, eller kjønnslemlestelse som jeg foretrekker å kalle det, betyr at unge kvinner får skjært bort og delvis sydd igjen kjønnsorganene. Det er en livsfarlig og fornedrende praksis som begrunnes i kultur og religion, noen jeg mener er helt feil. Min argumentasjon har ikke minst vært mot de islamske imamer. Til min glede ser jeg nå at også denne gruppen snur i synet på  kjønnslemlestelse. Alt for seint selvsagt, men likevel viktig og gledelig, sier Safia  Y. Abdi. Hun har vært bosatt i Harstad i flere år, men bor nå i Halden der hun ved siden av jobben som sykepleier tar en mastergrad i helsefag.

Kunnskap

- Kunnskap er nøkkelen til forandring, både i Norge, Somalia og verden forøvrig. Gjennom Norsk Sykepleierforbund arbeider jeg nå mot kjønnslemlestelse i Somalia. Det er ikke bare et kvinneprosjekt eller et helseprosjekt, men en hel samfunnsendring. Ikke minst må informasjonen nå ut til menn som har makt. Å forandre et helt samfunn tar lang tid. Det er ikke noe prosjekt, men en prosess. Utfordringene er enorme i Somalia, et land uten fungerende regjering og andre samfunnsinstitusjoner. Noen ganger kommer jeg ikke en gang inn i landet for å arbeide. Men jeg gir meg ikke, lover Safia Y. Abdi. Hun legger til at Blanche Majors Minnepris og møtet med Blanche i Risør, gir henne nytt mot i arbeidet videre.

Et hjertelig møte mellom Blanche Major, som overlevde Auschwitz, og Safia Y. Abdi, som lørdag mottok Blanche Majors Forsoningspris i Risør.

Safia Y. Abdi satte fra seg statuett og diplom og takket for prisen med en forrykende forestilling med sang, dans, poesi og tromming.

Sannhet og forsoning

- For meg har arbeidet i Aktive Fredseiser i Risør gjør bare blitt mer og mer viktig, sier filosofen Tore Frost, som ledet prisutdelingen i Risør lørdag. Frost har vært engasjert i Aktive Fredsreisers arbeid i mange år, og er spesielt opptatt av begrepet forsoning både i filosofisk og praktisk sammenheng.

- Forsoning henger sammen med sannhet, noe som blant annet ble vist under det viktige arbeidet med Sannhets- og Forsoningskommisjonen i Sør-Afrika. For å få til forsoning må den hele og fulle sannhet på bordet først. Det kan være svært smertefullt når grusomheter og overgrep gjenoppleves. Målet er å komme fram til en gjensidig forsoning, men det er bare ofrene som kan gi forsoning, sier Tore Frost.

Ingen stor forsoningsvilje i Norge

- Norge er ikke noe forbilde for forsoning. En Sannhets- og Forsoningskommisjon som i Sør-Afrika, ville være helt utenkelig i Norge, sier historikeren  Baard H. Borge, som under prisutdelingen i Risør tok opp forsoningen med norske NS-medlemmer etter andre verdenskrig i Norge.

Baard H. Borge har som forsker intervjuet en rekke tidligere NS-medlemmer og deres barn. Hans konklusjoner er at rettsoppgjøret har skapt stor bitterhet i mange tiår etter krigen. Dette gjelder også for barna til NS-medlemmer som både har følt hat og mobbing på kroppen - og ikke minst sinnet. Mange har stilt seg spørsmålet om krigen aldri skal ta slutt.

Blanche Major mistet 31 av sine familiemedlemmer i Auschwitz. Bare Blanche og søsteren overlevde.

Blanche Major, som har gitt navn til Forsoningsprisen, var selv til stede under prisutdelingen i Risør sammen med sønnen Peter, som fortalte om morens skjebne under krigen.

Sterk og heldig

- Mor klarte seg fordi hun var ung, sterk og heldig. Krematorieovnene i Auschwitz hadde i all sin grusomhet ikke nok kapasitet. De sterkeste, som min mor, ble sett på som en ressurs i nazistenes rustningsindustri. Mors vei gikk ikke til gasskammeret, men til bombefabrikken, forteller Peter Major.

Prisen er tidligere tildelt:

Enver Djuliman (2003),
Anne Kristine Herje (2004),
Inge Eidsvåg (2005) og
Petter Skauen (2006).