Ikke fjern den øremerkede støtten til skoleturene som lærer ungdom om Holocaust, menneskeverd og fred
Helga Arntzen, grunnleggeren av Hvite Busser og Aktive Fredsreiser, reagerer sterkt på regjeringens forslag om å avvikle den nasjonale tilskuddsordningen for holdningsskapende skoleturer.
Klikk på bildet for høy oppløsning.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å avvikle dagens øremerkede tilskuddsordning og legge midlene inn i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Ordningen har vært rettet mot skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer og minnesteder fra andre verdenskrig.
For Helga Arntzen, grunnlegger av Hvite Busser og Aktive Fredsreiser, handler saken om langt mer enn hvordan et tilskudd organiseres.
– Dette handler om hvilken kunnskap og hvilke verdier vi ønsker å gi videre til kommende generasjoner. Vi må ikke glemme hvorfor disse turene ble startet.
Helga Arntzen
Hun startet ikke turene for å lage vanlige skoleturer
Arntzen startet Hvite Busser i 1992, i en tid da nynazistiske miljøer var synlige flere steder i Norge. Målet var å gi ungdom kunnskap om hva som skjer når mennesker blir indoktrinert, når fordommer og hat får utvikle seg, og når demokratiet og menneskeverdet brytes ned.
Senere startet hun Aktive Fredsreiser med et enda bredere mål: å bidra til at ungdom får tro på at konflikter kan løses, at fred kan skapes, og at deres egne holdninger og handlinger har betydning.
– Jeg ønsket ikke at ungdom skulle reise hjem fra Auschwitz med hat. Jeg ønsket at de skulle reise hjem med kunnskap, styrke og et ønske om å gjøre verden bedre. Det er forskjellen mellom å lære om ondskap og å bli fylt av ondskap.
Helga Arntzen
Over 500 000 har deltatt
Ifølge Arntzen har langt over 500 000 elever, lærere og foreldre gjennom årene deltatt på de holdningsskapende turene. Hun mener erfaringene fra turene viser at læring utenfor klasserommet kan få betydning både for enkeltungdommer og for klassemiljøet.
– Vi har sett utallige eksempler på ungdom som etter turene har engasjert seg for andre mennesker, for demokrati og for fred. Vi har også sett elever få et helt annet perspektiv på hverandre og på sitt eget liv, sier Helga Arntzen.
Hun mener dette er selve begrunnelsen for at samfunnet bør fortsette å legge til rette for slike turer.
Regjeringen vil gi kommunene større frihet
Regjeringen skriver at innlemmingen av midlene i rammetilskuddet skal gi kommuner og fylkeskommuner større lokalt handlingsrom. Regjeringen peker også på utfordringer knyttet til gratisprinsippet og mener at lokale skoleeiere selv bør kunne velge hvilke tiltak som er best egnet.
Arntzen mener dette ikke bør føre til at betydningen av de fysiske møtene med historien blir svekket.
– Jeg forstår ønsket om lokalt handlingsrom. Men når vi vet hvor viktig det er at ungdom får møte historien, tidsvitner og minnesteder, mener jeg det er grunn til å spørre om dette er riktig tidspunkt å gjøre den nasjonale ordningen mindre forpliktende, sier hun og legger til:
– Vi trenger ungdom som tror de kan gjøre en forskjell.
Helga Arntzen
Helga Arntzen mener kampen mot antisemittisme, rasisme, ekstremisme og antidemokratiske holdninger ikke kan vinnes gjennom kunnskap i lærebøker alene.
– Ungdom må få vite hva som skjedde. Men de må også få forstå mekanismene som gjorde det mulig. De må lære å kjenne igjen fordommer, indoktrinering og avhumanisering – og de må få tro på at de selv kan gripe inn.
Det er også dette som ligger til grunn for hennes arbeid med fredskultur.
– Alle mennesker har en ukrenkelig, iboende verdighet. Det er et budskap ungdom trenger i dag, akkurat som de trengte det da vi startet turene.
Ber skoler, lærere og tidligere deltakere engasjere seg
Arntzen oppfordrer nå skoler, lærere, foreldre og tidligere deltakere til å fortelle politikerne hva turene har betydd for dem.
– Hvis en tur har gjort en forskjell for deg, for elevene dine eller for klassen din, så fortell om det. Politikerne trenger å høre erfaringene fra dem som faktisk har vært med, sier hun.
Debatten bør ikke bare handle om kroner og organisering.
– Spørsmålet vi må stille oss er enkelt: Hvilken kunnskap ønsker vi at ungdom skal ha med seg når de møter en verden der antisemittisme, hat og ekstreme holdninger fortsatt finnes?
– Vi må gi ungdom kunnskap som gir dem kraft til å velge fred, demokrati og menneskeverd.
Helga Arntzen
Fakta om ordningen
- Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til holdningsskapende skoleturer under kapittel 225, post 66.
- Midlene foreslås i stedet innlemmet i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen oppgir økningen til henholdsvis 15,7 og 2,6 millioner kroner.
- Ordningen har vært rettet mot skoleturer for ungdom på ungdomstrinnet og i videregående opplæring til tidligere konsentrasjonsleirer og minnesteder fra andre verdenskrig.
- I 2026 er det bevilget 17,553 millioner kroner til ordningen.
- Tilskuddsordningen inngår som ett av tiltakene i Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030.