Cremers familie var svært fattig, og bare 12 år gammel måtte han ut i arbeidslivet. Først som bek-koker ved et skipsverft med 12 timers arbeidsdag. Senere ble han tømrer, men engasjerte seg politisk i fritiden. Han ble sentral i fagbevegelsen og arbeidet for 9-timersdag for bygningsarbeidere. Han arbeidet for generell stemmerett for menn. Etterhvert grunnla han "The International Arbitration League" som ble organisasjonen hvor han utrettet sitt fredsarbeid frem til sin død. Cremer var fattiggutten hvis meninger ble hørt av presidenter og statsministre. Fredsprisen til Cremer fikk god mottagelse i pressen i flere land.