Roosevelt ble født i New York i 1858 og var et sykelig barn. Men faren var en velstående bankmann og han fikk privatlærere som tok seg av ham på beste måte. I 1880 ble han uteksaminert fra Harvard University med gode resultater og samme år kastet han seg inn i politikken og ble valgt inn i New Yorks lovgivende forsamling for det republikanske partiet. I 1897 ble han headhuntet til stillingen som undersekretær i marinen, og etter noen vellykkede militæroperasjoner ble han valgt til guvernør i New York. Han ble visepresident for McKinley som ble myrdet av en anarkist, og plutselig var Roosevelt president, bare 42 år gammel. Roosevelt så ikke på seg selv som en undertrykkende imperialist. Etter hans mening hadde USA plikt og rett til å dominere, utvikle og forbedre forholdene for folk som kom under amerikansk styre. Bare slik kunne de løftes opp på et sivilisert nivå mente han. Han erklærte at USA ikke bare forbeholdt seg rette til å holde europeiske makter borte fra det amerikanske kontinent, men også at USA hadde rett til å gripe inn i Latin-Amerika dersom statene der ikke klarte å styre seg selv etter siviliserte regler. Da Roosevelt i 1906 ble foreslått til fredsprisen var det for sin innsats som fredsmekler mellom Russland og Japan om det kinesiske marked. Det var første gang prisen gikk til en statsmann og dette var mye omstridt. Det var en utbredt oppfatning at fredsprisen til Roosevelt ville fått Alfred Nobel til å vende seg i sin grav. Det er sannsynlig at norske utenrikspolitiske interesser spilte en rolle for at Roosevelt fikk prisen.