Ernest Teodoro Moneta (1907)
Ernesto Teodoro Moneta representerer en type fredsprisvinner som kombinerte nasjonalt engasjement med internasjonalt fredsarbeid. Han startet sin karriere som journalist og militærkommentator, men utviklet seg til en sentral skikkelse i den italienske fredsbevegelsen. Gjennom aviser, foredrag og organisasjonsarbeid forsøkte han å forene kampen for nasjonal selvstendighet med ønsket om varig fred mellom statene.
Tildelingen av fredsprisen i 1907 anerkjente hans mangeårige innsats for å gjøre fredstanken kjent og respektert i Italia.
Begrunnelse
Kort om
I 1948 besto det som i dag er Italia av mange småstater. Østerrike kontrollerte to av dem. Da den østerrikske ministeren Von Metternich mistet makten, gikk den italienske staten til krig mot Østerrike, men led nederlag.
Det var i denne krigen Moneta gjorde sine første erfaringer med krig som fikk store betydninger for hans senere engasjement. I 1867 ble han redaktør for en av Italias største aviser og skrev ofte om militære spørsmål. Han ville forene nasjonalismen og kampen for italiensk enhet med arbeidet for internasjonal fred. Etter 30 år som redaktør sa han opp og fra da av arbeidet han bare for fredssaken. I 1890-årene sto Moneta frem som leder av den italienske fredsbevegelsen. Han var president for "Den lombardiske union for fred" som ble stiftet i 1887 og han redigerte unionens tidsskrift. Han forleste om fredssaker ved det italienske folkeuniversitet. I Italia ble fredspristildelingen møtt med entusiasme, men Monetas ettermæle i fredsbevegelsen var ikke det beste. i 1911 støttet han Italias angrep på Tyrkia. Han mente landet måtte angripe for å gjenopprette balansen i middelhavsområdet.