Renault studerte jus og ble lærer i folkerett ved universitetet i Dijon og Paris og fikk etterhvert professortittel. Han skrev 50 artikler og boken "Introduksjon til studiet i internasjonal folkerett" og ble fullt medlem av Folkerettsinstituttet hvor han også senere ble president. Han ble Frankrikes fremste ekspert på internasjonal rett og var konsulent for regjeringen i utenrikssaker. Det var særlig arbeidet på Haag-konferansen i 1899 og 1907 som skaffet Renault internasjonalt ry. Han satt i kommisjonene som behandlet prinsippene i Genève-konvensjonen. Hans overordnede synspunkt var at det å styrke folkeretten var å skap fred.