Branting gikk på privatskole og studerte senere naturvitenskap
                    samtidig som han engasjerte seg i sosiale og politiske spørsmål.
                     
                         Klasseskillene var store i Sverige på denne tiden.
                    På en reise til kontinentet i 1883 møtte han
                    ledende europeiske sosialister. Han ble fenget av tanken
                    om et rettferdig samfunn kjempet frem gjennom alminnelig
                    stemmerett og fredelige reformer. Han gav opp sin vitenskapelige
                    karriære og begynte som journalist og redaktør
                    i avisen 
          "Sosialdemokraten". Han fikk i stand Sveriges første
          sosialdemokratiske parti hvor partiprogrammet blant annet inneholdt
          stemmerett, åtte timers arbeidsdag, gratis utdannelse og avskaffelse
          av statskirken og den stående hæren. Branting var ikke
          pasifist men mente at utgifter til forsvaret gikk på bekostning
          av sosiale reformer. Sverige burde greie seg med et hjemmevern. Branting
          ble valgt inn i nasjonalforsamlingen samtidig som Sveriges forhold
          til Norge ble spent. Norge ønsket å oppløse unionen
          med Sverige og føre egen utenrikspolitikk. Mange fryktet krig
          mellom de to landene. Branting støttet Norges rett til å gå ut
          av unionen og talte mot krig og for at konflikten skulle løses
          gjennom mekling. i 1922 ble han medlem av Folkeforbundets råd
          og utmerket seg som fredsmekler i internasjonale konflikter.
  |