1925 og 1926

Charles Gates Dawes (1865-1951), USA

Sir Austen J. Chamberlain (1863-1937), Storbritannia

Aristide Briand (1862-1932), Frankrike

Gustav Stresemann (1878-1929) Tyskland

Disse fire prisvinnerne utgjorde en helhet rundt Locarnoavtalen, en avtale mange håpet skulle forsone Frankrike og Tyskland. Mange håpet at Locarnoavtalen skulle skrinlegge krig i Europa for godt. Dawes var utenriksminister i USA og delte prisen med den britiske utenriksministeren Chamberlain. Prisen ble først delt ut året etter samtidig med utenriksministeren i Tyskland og Frankrike. USA og Storbritannia så med stigende engstelse på at konflikten mellom Tyskland og Frankrike økte på grunn av den franske okkupasjonen av Ruhr. De fryktet at Tyskland skulle vende seg til Sovjetunionen. Målet var å få Tyskland bygget opp igjen som stormakt uten at franskmennene skulle trenge å frykte dem. Stormaktene skulle garantere den fransk-tyske grensen slik den var etter første verdenskrig. Høsten 1925 møttes utenriksministrene og andre sentrale europeiske politikere i den sveitsiske byen Locarno - derav navnet Locarnoavtalen. Resultatet ble at Tyskland anerkjente Frankrikes østgrense mot at Frankrike og Storbritannia gradvis trakk ut okkupasjonsstyrkene sine fra Tyskland. Tyskland fikk også komme med i Folkeforbundet.