Sato studerte jus i Tokyo og arbeidet siden i jernbaneverket. Under andre verdenskrig hadde han hovedansvaret for at jernbanenettet fungert - selv under hard amerikansk bombing. Han ble transportminister, og i 1949 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen for et konservativt parti. I 1964 ble han valgt til ny statsminister. I regjeringserklæringen sa han at han ville arbeide mer for fred, og at landet ikke skulle produsere eller innføre kjernefysiske våpen. Han opprettet diplomatiske forbindelser med Sør-Korea og inngikk vennskapsavtale med landet. Han opprettet handelsavtale med land i Asia da han mente at handel og økonomisk samarbeid ville fremme fred. Men i 1965 gikk USA til krig i Vietnam for å hindre en kommunistisk maktovertagelse. Japan ble en viktig forsyningsbase for USA under krigen. Det var derfor også store protester da Sato mottok fredsprisen - både i Japan, men også i resten av verden. Nobelkomiteen la vekt på hans rolle for å fremme samarbeidsrelasjoner med andre land, samt at han hadde undertegnet ikke-spredningavtale av atomvåpen i 1970.