10. august 1976 ble en IRA-tilhenger skutt i hjel mens han kjørte bil i Belfast. Han skjenet ut av veien og traff en mor med tre barn. Barna døde. En nabo, Betty Williams, så hendelsen og kom til for å hjelpe. Dette ble starten på en ny organisasjon for å få til fred mellom protestanter og katolikker i Nord-Irland. Flere fredsmarsjer kom i stand og over 40 000 deltagere fra begge siden av konflikten deltok. I tillegg til Betty Williams sto Maired Corrigan som initiativtaker - hun var tanten til de tre omkomne barna. De to kvinnene hadde arbeiderklassebakgrunn og vokste opp i den katolske delen av Belfast. Men Betty Williams hadde protestantisk far, og var selv gift med en protestant. Begge hadde vært med i ikke-voldelige bevegelser før, men nå ble Fredsfolkets samfunn stiftet. De prøvde å skape tillit mellom katolikker og protestanter. De fikk i stand fredsmarsjer og møter og oppfordret folk til å danne lokale fredsgrupper. Tanken var at når tidligere motstandere fikk personlig kontakt ville de kunne gå sammen om å vaske bort politiske slagord, fjerne søppel i gatene og få i stand andre tillitsskapende tiltak. i 1977 var det 60 fredsgrupper i Nord-Irland. De laget fredsavis, besøkte arresterte terrorister i fengslene eller hjalp unge medlemmer av terroristorganisasjoner til å flykte til utlandet. Det ble startet ungdomsklubber og feriekolonier, og det ble gitt økonomisk støtte til fattige i slummen og til nye småbedrifter.